Frsluflokkur: Bloggar

Rugl, bull og vitleysa - einnig dag

Siglt

dag fylgir Morgunblainu blaauki, slensku og ensku, sem ber heiti Siglt inn framtina. Fjallar hann a mestu um Grnland. Hann kemur hugsanlega a einhverju leyti t tengslum vi Fimmtu Arctic Circle rstefnuna Hrpu, sem er hin furulegasta blanda af rstefnu um n-trarbrg eins og orkuml, heimshitnunari, umhverfisml, fgatrisma og kristilegt starf norurslum - ekki meira n minna.

Blaaukann, sem er einnig auglsingabla fyrir kolevetnislosunarfyrirtki eins og Eimskip og Icelandair, mtti skilgreina sem eins konar ferakynningu fyrir Grnlandsfara.

En maur fr fljtt dlti brag munninn, v slenskur imperalismi skn a hluta til t r greinum, vitlum og efnisvali. Grtbrosleg er einnig vital vi ungt grnlenskt flk sem n nokkurs vafa tilheyrir grnlensku eltunni, sem er meira dnsk en grnlensk. au segja fr imperalisma Dana Grnlandi sem ku hafa saka Grnlendinga um kynttafordma egar eir tluu einvrungu grnlensku og vildu ekki tala dnsku mannamtum. Slkt hrsri, sem maur heyrir ba bga, er varla hollt veganesti eirri sjlfstisbarttu sem Grnlendingar standa frammi fyrir og sem vi slendingar eigum vitanlega a styja verki, sta ess a velta fyrir okkur hvernig vi getum grtt sem allra mest Grnlandi.

Disk-draumads Moggans

Svo eru hjktlegar og menningasnauar vitleysur essu uppskrfaa auglsingablai. blasu 10 m lesa essa dmadags fvisku:

" segir sagan a eyjan hafi upprunalega heiti Discovery Island en einhvern tma hafi brfsnifsi legi yfir "very" vi kortager og upp fr v hafi eyjan veri kennd vi Disk. a er ekki verri skring en hver nnur. Hvort kempur bor vi Donnu Summer, Dnu Ross og John Travolta hafi einhvern tman stt eyjuna heim fst ekki stafest".

etta er einfaldlega skammarlegt fyrir Morgunblai og blaamanninn sem ritar etta rugl. Disko er misritun og misskilningur. Upphaflega sr maur nafni Dusko ea Dicko fla Spitzbergen hollensku kortum fr 1663 og skmmu sar. Frir menn telja a nafni s afmyndun af nafni ensks hvalfangara sem fr til Spitzbergen byrjun 17. aldar. Hann ht Marmaduke og enskum kortum er staurinn sem hollensku kortin kalla Dusko ea Dicko kllu Dukes Coe ea Dukes vk. ess m geta, a fyrstu kortagerum af Spitzbergen er Spitzbergen kllu Grnland vegna misskilnings kortageramannanna sem stu Amsterdam og Leiden en fengu upplsingar fr mismunandi skipstjrum, en komu sjaldnast sjlfir r slir sem eir geru kort af. Hollenskir skipstjrnarmenn gfu hins vegar oftast nr gar upplsingar. Sar egar fari er a gefa t nokku nkvm kort af Vestur-Grnlandi, ttuu menn sig v a eir hafa vai villu. eir brugu a r a flytja nfn sem eir hfu gefi stum Spitzbergen yfir hi rtta Grnland. Hef var fyrir v a gefa stum nuppgtvuum lendum heiti sem ur voru ekkt. annig fkk Disko eyja sem grnlensku heitir Qeqertarsuaq, nafni Het Eyland[t] van Disco (eyjan Disco). Flinn sem hn er fkk sar nafni Baffin fli. San hefur Disko nafni haldist Grnlandi og horfi Spitzbergen.

Disco

Disko-eyja efst hollensku korti fr byrjun 18. aldar.

Hefi a veri miki ml fyrir blaamann Mogganas a ganga r skugga um etta, sta ess a fara a dansa eftir ruglinu hfinu sjlfum sr og skrifa um Travolta, Tnu Turner og diskljs ? Fyrr m n fyrr vera. vlk menningarleysi og vanekking sgu nsts ngrannalands okkar. a fer norurslahrollur um mann landi, ar sem upplsingamilun a vera svo framarlega merinni. Yfirborsmennskan er greinilega enn drku slandi, enda blaaukinn augsjanlega fyrst og fremst til ess gerur a reyna a selja efnaflki ferir til Grnlands til a sj og upplifa heimshitnunina eigin lkama.

llygiAuglsingarnar blaauka Morgunblasins dag eru flestar fyrir slensk fyrirtki, t.d. Alcoa bls. 51. S auglsing er gott dmi um gamalgrna lygarmantk slenskri auglsingager, sem maur hlt a vri orin dlti slitinn klisja. En egar Fjararl er a auglsa sig umhverfismlarstefnu er vitanlega best a hafa ekki mynd af lveri auglsingu fyrir lver. Jafnvel kaffibrsinn myndinni er r stli (og er danskur). Best a gefa ekki ranga mynd eim nttruverndarstrmennum sem skja Arctic Circle rstefnuna heim og bsna sig um gti landa sinna norurslum og um a a eir eigi hlutverki a gegna meal janna. Klisjurnar lifa htt en eru samt flestar strmengaar og hlf kjnalegar.


Fornleifur og frgasta flki gisu 96

Frga flki

Kona ein Reykjavk fr fyrr r til tannlknis. bistofunni reif hn essa frtt hr a ofan t r kjaftablelinum Heyrt og S ea S og Heyrt - ea hva sem a n heitir. Konan vissi nefnilega a essu frga hsi gisu 96 hefi bi anna flk og miklu betra en a sem er nefnt til sgunnar litrka slurblainu sem kom t einhvern tma fyrr r (2017).

Enn frgara flk og andrkara bj arna hsinu rum ur. Meal annarra ritstjri Fornleifs, sem l manninn arna fyrstu r vi sinnar. a var kjallarabinni og hanni horfi oft suur Bessastai r eldhsinu. Foreldrar Fornleifs keyptu bina af Sigurri Jnssyni rsmii ( Aalstrti 9) sem lt byggja hsi. tti etta fr upphafi mjg veglegt hs.

Mean a foreldrar mnir ttu b hsinu, og ur en vi fluttum austar binn ri 1963, bjuggu essu hsi venjulegt flk og sumt nokku frgt. fyrstu h bj leigublstjri sem ht Jn Vilhjlmsson. annari h bj Magns Kristinsson sem tti fatahreinsunina Bjrg, sem fyrst var til hsa Slvallagtu og sar Hlunum, en Bjrg er betur ekkt dag vi Haleitisbraut og Mjdd. Hver hefur ekki fengi gilega bletti fjarlga hj Bjrg? egar g var var eins rs kynntist g Magnsi Bjrg og tti miki til hans koma enda var Magns alltaf me hatt og vitanlega mjg hreinlegur. Kallai g hann Mass. Eldra flk sem man fyrir Fornleif telur a Mass hafi veri eitt af fyrstu orunum sem g sagi. Enda var Mass frgur og frg hans tandurhrein og ekki str blettum eins og hj eim sem bjuggu arna lngu sar.

risinu gisu bj einnig 6. ratugnum einhleyp kona sem vann einhverju runeyti. Kann g engin deili henni. Sar frtti g a slenskur maur giftur franskri konu, sem tti a v mig minnir tvr dtur, hefi bi hinu frgu kjallarab gisu 96.

Greinilega var etta allt merkara, rkara og frgara flk essu hsi en a li sem skammtmaekking blaasnpanna slaurblainu rekur minni til. Enda eru eir allir fddir gr og hver rum vitlausari eins og kunnugt er. a sst bezt vi lestur essara blela.

Fiskabur 1957b

Fjarskyldar frnkur a dst af fiskabrinu ri 1957

Frgustu bar gisu 96 voru 100 gullfiskar

kjallarabinni gisu 96 var um tma strsta gullfiskabr landsins einkaeigu. a lt fair minn sma og kom fyrir vi innskot vegg stofunni. Gengt var aftan vi gullfiskaaltari fur mns og bambusveggur ea rammi utan um a og tvarpsvitki fyrir nean. Bak vi Bambusvegginn gat fair minn svo hreinsa bri sem st jrngrind mikilli.

Margir komu til a sj etta merka fiskeldi. Meal annars kettir ngrannanna, einhverra Thorsara, sem bjuggu arna nrri. Ktturinn fkk nafni lafur Thors. Hann horfi hugfanginn gullfiskana og lt sr dreyma Kveldlfsdrauma. Hr er mynd af brinu og lafi Thors. rlg fiksabrsins, sem var sma fyrir fur minn Landssmijunni, uru svo au a a flutti me fur mnum ntt hs foreldra minna og var pabbi sast me tv pr af bardagafiskum v. Bl og gr hjn mjg skapstygg, sem settu sr snileg landamri, sem au fru ekki yfir nema a hin hjnin rust au. San gaf pabbi sktaflagi Hafnarfiri bri og var g me fr egar a var flutt anga. ar vann maur sem sar var me Sdrasafni sluga, og s fair minn sast bri sitt ar, lngu ur en a ur shimphansi reif ar fingur af dreng og sporrenndi eins og frgt er ori.

Fiskabri gisu skkar llum hvsandi og kynsandi kaffivlunum hans Sveins Andra svo ekki s minnst nuddrm Hnnu Birnu Kristjnsdttur risinu. Kettirnir vi gisuna mjlma enn um hina 100 girnilegu gullfiska kjallaranum gisu 96. eir halda sumir a a s blva breimavl, en gullfiskarnir voru n arna og horfu frgu kettina um ratug.

Olafur Thors gisu 96 b

lafur Thors situr Arne Jacobsens-kolli (mublurnar hafa n aldrei veri dnalegar gisu 96) a hlusta frttir og hugsa um tger lauginni bak vi bambussefi.

Frgt er n ori a gisu 96 bj ritstjri Fornleifs, og me honum miklu "rkara" og hamingjusamara flk heldur en fyrrverandi innanrkisrherra ea netpimparinn Steini Frikk hj Vanilla Plain, ellegar hinn hraskreii lgfringur, sem n teljast vera "rka og frga flki" slandi. Frgt af endemum og "rkt". a getur ekki einu sinni fundi sr maka nema gegnum tlvu. tli Icehot1 s orinn knni hj Vanillu-Steina?

g lk essari frsgu um frga flki nmer 96 vi gisuna me ambgu sem brir mmu minnar, Helgi slgi rarsson ritai gestabk foreldra minna gisunni er hann kom ar heimskn janarbyrjun ri 1952. rtt fyrir essa vsu verur a geta ess a Helgi var gtt skld egar vel virai, tt lesblindur vri. Vona g a einhver ttingja hans hafi erft vsurnar hans, sem hann krotai stundum litar vasabkur en tlai sr ekki til tgfu:

Aegisida 96

Brkaupsdagsins rull rs

meigi blessast ykkar t

96 gis

Ljsmyndirnar rjr sem fylgja blogginu voru teknar af Erlu Vilhelmsdttur.


Umslagahirar fortarinnar

Umslag lafs Ragnarssonar

a virist sem mr hafi skjtlast rlega varandi ntni ogendurvinnsluhfileika hj hinu opinbera slandi hr rum ur. g hlt algjru sakleysi mnu a llu hefi veri hent haugana, egar ar var ori nokkurra ra gamalt og sm slit var fari sjst.

Nei, svo var n aldeilis ekki. Hrna ur fyrr endurnttu menn allt runeytum og hj hum embttum og stofnunum sem ekki hfu miki milli handanna. Grisjur af srum holdsveikra, syffilista og berklasjkra voru dauvegnar og endurnotaar; Sr rjmi matstofu tvarpsins Sklagtunni var til a mynda notaur pnnukkur, sem geru pnnsurnar n bara betri fyrir bragi, og Runeyti voru ekkt fyrir a hafa launalista snum menn sem losuu af frmerki sem ekki hfu veri stimplu. Merkin voru svo endurnotu. Mikill sparnaur var vitaskuld af slkri ntni og mttu menn lra sitthva af slku eyslui ntmans, ar sem oft er eytt milljn til a spara hlfa, mean a gtur eru mlaar.

En alltaf finnast veilur svona vel virkandi jflgum, ar sem endurvinnslukerfi smellvirkar. Fjallar essi frsla, sem er ekki snn nema a kvenu marki, um einn slkan brest.

Fiktsjnin frslunni er um umslagahira kjrstjrna sem su um brnu umslgin sem innihldu utankjrstaakjrsela. eir embttismenn ttu a sj um a ltil brn umslg, sem voru utan um utankjrstaakjrsela, vri komi fyrir kattarnef. kvenu stigi 20. ld var fari a leyfa slendingum sem bjuggu erlendis a hafa hrif kosningar eigin landi. eir gtu kosi sendirum lands sns erlendri grundu ea hj kjrrismnnum. tbin voru srstk umslg sem slendingar erlendis gtu lagt kjrseil sinn og sent hann til slands. umslagi essu bar manni a skrifa nafn sitt, heimilisfang slandi ur en maur flutti ea feraist til tlanda, og einnig nafnnmer/kennitlu, egar au voru tekin upp.

etta brna umslag var maur svo a sj um a fara me psths sjlfur og senda heim til Frns - ar sem a var opna, listastafurinn lesinn og skrur og umslaginu hent - ea a hldu menn a minnsta kosti.

En hj kjrstjrninni Reykjavk vann starfsmaur, sem vi getum kalla "Garar". Hann tk endurvinnslu og ntni mjg alvarlega. a hafi hann alist upp vi uppvaxtarrum snum kreppunni Skuggahverfinu. svo a hann fargai kjrselunum strum mistvarofni eftir kveinn tma, .e. egar menn voru ryggir um a enginn rausai um a talning hefi veri rng og lgmt, taldi hann ekki vi hfi a farga gtisumslgum me fallegum frmerkjum fr framandi lndum. Garar hafi lesi a skunni sem ungur, a maur gti ori strrkur, jafnvel milljnamringur, v a safna frmerkjum. essi stafsmaur kjrstjrnarinnar vissi mtavel a essum umslgum voru persnuupplsingar um flk, sem engum kom vi, en samt kva hann a geyma essi umslg til eigin vinnings.

Garar var aldrei rkur maur, enda kennari svona dags daglega. Hann lst nokkrum rum eftir a vera kominn eftirlaun og frmerkja- og umslagasafn hans uppfylltu aldrei drauma essa manns um a vera milljnamringur. ttingjar, tku til b Garars sem var piparsveinn, og fundu 20hillumetra af frmerkjasfnum og umslgum og ar a auki nokkur kassafylli af sorteruu. au komu essu ver einu bretti. Fjlskyldan fkk tluvert fyrir nokkur mjg fgt frmerki sem frndi eirra tti og allir gtu vel vi una. Frmerki mannsins fru svo kaupum og slum og brust til tlanda, ar sem slendingar voru alfari bnir a gefast upp a vera rkir frmerkjum. eir hfu fundi mun betri afer. eir stofnuu banka og tldu flki tr um a eir gtu gefi betri lnakjr og vexti en bankar eyimerkum Arabu.

Umslgin, sem essiuppdiktai starfsmaur Kjrstjrnarinnar Reykjavk hafi stungi tsku sna og fari me heim til sn, seljast n grimmt frmerkjaslum erlendis. Ekki er laust vi a essi umslg su orin lka mikils viri og egar au voru send fyrir rmum 25 rum san og fyrr. N geta menn tndum keypt sr umslg me nfnum slendinga, kennitlum eirra og hvaeina.

li Ragnarssa geri g einmitt, og g hringdi einn af eim sem sent hfu slkt umslag til Borgarfgeta ri 1991. a var hinn gti lafur Ragnarsson strimaur ogskipstjri (f. 1938) sem n er bsettur Vestmannaeyjum, vel ekktur sem bloggari, einnig hr moggablogginu og hann skrifar einnig Heima er best og Sjmannablai. Hann hefur helga sig vinnu vi a skr sgu farskipa og unni metanlegt starf. Hr t.v. fi i mynd af lafi fr sokkabandsrum hans, ea ar um bil, ekki svipaur breskum leikara. En n situr hann Vestmannaeyjum og undrast arfavitleysuna meginlandinu. Svo hann lka afmli dag, eins og menn geta s umslaginu. Til hamingju lafur!

lafur var ri 1991 kominn jnustu dansks skipaflags sem ht H. Folmer og Co, sem enn siglir um hfin sj, og vntanlega oft me eitthva grunsamlegt og vafasamt. lafur var staddur Pirus hafnarborg Aenu, egar hann fr ar fund rismannsins Aenu, sem var fr Emela Kristn Kofoed-Hansen Lyberopoulos, dttirlgreglustjrans sem mennhfu svo miklar mtur Berln tmum Hitlers. Kosningar voru nnd slandi og menn vera a gera skyldu sna, svo a eir su sulgum lndum. lafur tlai n ekki a lta helvtis ... komast til valda.

Aftan umslagi lafs hefur einhver skrifa bkstafinn D me blanti. Hva a ir, vri gaman a f upplsingar um. Kannski ddi a bara a umslaginu hefi legi kosningarseill haldsmanns?? lafur, er etta rtt athuga?

Umslag lafs Ragnarssonar bakhli

lafur var vitaskuld afar undrandi a heyra umslagi utan um kjrseil hans fr 1991 hefi veri til slu, og sagi:

jah maur, er maur n til slu netinu?.

g jnkai v, og sagi honum a g hefi keypt hann og borga 60 krnur danskar (.e. 1015,oo/- frenar skrnur) fyrir umslagi - ognafnnmeri hans kaupbti.

Hver assgotinn, sagi lafur og tti etta nokku fyndin frtt a f og minntist ess um lei a skipverjar rafossi hefu einnig veri Pirus um svipa leyti og hann ri 1991.

Eru til einhver umslg me nfnum eirra?, spuri lafur. Mestar hyggjur hafi hann af v, hvortkjrseill hans hefi lent rttum hndum. ar var mr svara vant, en upp huga mr kom upp annar mguleiki plottinu eftirfarandi frsgn Fornleifs:

Hn er um pststarfsmanninn (pstinn/pstmanninn) sem hirti umslg kjsenda sem hann taldi ruggt a kysu ekki rtt.

Eins og vitum ll voru eintmir kommar og ferjandi jalur nmi erlendis, en essi pstur var eins og allir vita enginn allaballi og tur gestur Valhll. Kannski misminnir mig. Ht hann kannski "orgeir" og var argasti steinsteypustalnisti sem sgur fara af; Fr jlaskemmtanir MR og taldi Alubandalagi vera svikara? a geta allir sem ekktu Geira Pst vitna um. frstundum snum var hann einnig mikill umslagasafnari og smuleiis esperantisti. Hann flautai Nallann falskt egar hann skoai ekki takka frmerkjum snum me stkkunargleri, og slufundum hj Frmerkjasafnaraflaginu tautai hann klmna brandara esperant oghl dtt af v sjlfur. Hann tti eitt besta safn rssneskra frmerkja vestan jrntjalds, jafnvel fyrstadagsumslg sem send hfu veri r Glagi. ... En eins og alla slendinga, dreymdi hann einnig um a vera milljaramringur frmerkja- og umslagasfnun. Hann geri mr kleyft a kaupa persnuggn um slendinga frmerkjaslum tlndum.

kk s orleifi og Garari fyrir sfnunargleina.

Umslag Matthildar Steinsdttur 1991

Hr er umslag utan um kjrseli starfsmanns Eftirlitsstofnunar EFTA Brussell til margra ra. Enginn sem ekki setti kosningarumslagi anna umslag ur en eir sendu a borgar- og bjarftum var hultur fyrir umslagahiri kosningarstjrnarinnar Reykjavk.

Arir mguleikar gtu einnig veri plottum sgu essari:

A) Umslgunum unan af utankjrstaaselum r kosningum 1991 hefur hugsanlega veri hent haugana, ar sem einhver mfur hefur fundi au og san selt, ea til vara...

B) a pststarfsmaur erlendis hafi gerst fingralangur. En a sem mlir gegn sasta "kostinum" er a einnig var nlega selt umslag undan af kjrseli sem einnstarfsmaur Rkistavarpsins hafi tfyllt Kaupmannahfn og sent til Bjarfgetans Kpavogi. a var ma 1970, ea 21 ri ur en a umslag lafs Ragnarssonar fr endurvinnsluferli.

Umslag Gnnvru Braga 1970

Gunnvr Braga, sem g sendist stundum fyrir egar g var sendill hj RV Sklagtunni, sendi kosningarseil sinn ekki bara byrg, heldur einnig EXPRES. Svo sendi hn einn fyrsta ESB rur sem barst a slands strndum frmerkjum. Var essu umslagi stoli af haldspsti?

urfa yfirvld ekki a skra betur t fyrir lesendum Fornleifs og ritstjra bloggsins, hvernig pottinn er bi. Hvernig skpunum var hgt a koma kosningaggnum, umslgum me kennitlu (nafnnmeri) manna ver og a erlendis? Svr skast, og helst ekki essi lonu. Allt bori!

tarefni um frmerki og v sem var hent haugana:

Flogi htt

egar Matthasi var hent haugana; egar jminjasafni kastai safngripum haugana.


Af Nathan n Olsens

frits_heymann_nathan

Fyrir nokkrum rum san skrifai g stutta grein um mjg svo skemmtilegakattarleit danska gyingsins Fritz Nathans sem ungur hafi fari til slands til a stunda verslun. (Sj kattargreinina dnsku hr)

g lk mr a v hr um ri a skrifa smkafla r sgu gyinga slandi, og geri reyndar enn. ar sem mr ttu sagnfringar sem rituu um gyinga slandi, fyrst og fremst vera a rfast um hver hefi veri andstyggilegri vi gyinga fyrir str, Framsknarmenn ea Sjlfstismenn, ea vildu gera annan hvern Dana slandi a gyingi (sj meira hr), s g annan vinkil sgunni. Hatur Framsknarmanna og Sjlfstismanna skiptir vitaskuld engu mli, v svsna gyingahatara getur maur bent bum herbum en einnig meal slenskra vinstri manna, t.d. krata. En inn milli voru hins vegar gtismenn llum bum.

Sar sneri g mr um alllangt skei frtma mnum a rannsknum mnum brottvsun flttamanna af gyingattum fr Danmrku strsrunum sem g uppgtvai fyrstur manna og ritai um a bk sem olli v a danskur forstisrherra bast afskunar gerum forvera sinna (sj hr). a oldu t.d. ekki vinstri menn Danmrku, v hatur eirra gyingum er miki ogskiljanlegt - en uppgtvar maur a ttum framskinna vinstri manna Danmrku voru oft svsnustu nasistarnir. essi skp virast nefnilega ganga ttir, tt ekki s hgt a tiloka tr og uppeldi.

g hafi hitt Ove Nathan, son Fritz Nathans. Ove var prfessor elisfri vi Niels Bohr stofnunina og um tma rektor Hafnarhskla, og vi a m bta a hann var einnig slandsvinur. ur en hann d fkk g hj honum msar upplsingar um fur hans, sem hann kynntist lti ar sem hann var ungur er fair hans d. g vissi v mislegt um Fritz Nathan ur en g skrifai essa grein mna um kattarleit hans Reykjavk. Barnabarn hans, Daniel Nathan, brursonur Ove Nathans hafi ur (1993) skrifa stutta grein tmariti Rambam sem g ritstri lngu sar. a skrifai g einnig grein mna um Nathan og fressi sem FritzNathan leitai a fyrir konu sna, sem hann kvntist Stokkhlmi.

Murbrir mur minnar, Helgi rarson, hafi eitt sinn sagt mr fr Nathan eins og hann man eftir honum ungur og s hann gtu Reykjavk. Helgi sagi mr a kringum sumari 1976 ea 1977, a Fritz Nathan hefi gelt eins og hundur ogsjlfrtt og tti ungum drengjum Reykjavk a afar fyndi, merkilegt og minnissttt. Mr var um og egar Helgi heitinn lsti essum skpum Nathan fyrir mr nokku myndrnt.

Um daginn var g svo a lesa fyrsta hluta visgu Vilhjlms Finsens sem afi minn hafi tt, egar g rakst lsingu Nathan.Vilhjlmur Finsen taldi a Nathan hafi veri haldinn sjkdminu Vtusardansi (Sct Vitusdans), sem venjulega er talinn sami sjkdmur og dag er kallaur Huntingtons Chorea. Vntanlega hefur Vilhjlmur Finsen haft rangt fyrir sr, v Huntington sjkdmurinn lsir sr ruvsi og alvarlegar en kvilli Nathans. Nathan d heldur ekki r Huntingtons sjkdmi sem er alvarlegur taugasjkdmur sem dregur menn til daua.

Vilhjlmur Finsen ritai svo um Nathan:

...Nathan, sem var rauhrur og freknttur Gyingur, hafi ferast um landi sem farandsali, safna pntunum [fyrir] alls konar erlendar vrur hj smkaupmnnum og gengi gtlega. Svo greinir Finsen fr v hvernig Nathan stofnai heildverslunina Nathan & Olsen me Carl Olsen, sem Finsen hafi hinarmestu mtur .

San skrifar Finsen:

Nathan jist af Vtusardansi (Sankt Veitsdans) svo skaplegum, a stundum var ekkikomandi nrri honum, en a v gat vitanlega ekkert gert. Hfui honum hristist og skkst hrilega, ul lei og hann rak upp mis undarleg hlj, bari hfinu vi bor, stla og veggi og sptti allar ttir.

Mig grunar a Fritz Nathan hafi veri haldinn slmu tilfelli af Tourette heilkenni, sem flk sem ekki ekkir til getur lesi sr til um netinu (t.d. hr).

Ara gamansgu, rlti illkvittna segir Finsens af Nathan:

Nathan var sagur kvensamur i meira lagi, en vegna urnefnds sjkleika tti hann erfitt me a kynnast smilegum stlkum. etta vissu kunningjar hans Reykjavk. eir vissu lka, a Nathan var mjg nrsnn og nttblindur. N hugsuu eir sr eitt sinn, a eir skyldu leika Nathan.

Hann bj Amtmannsstg. eir fengu li me sr danskan mann Henningsen a nafni, en honum hafi skola hr land til Brydesverslunnar, og var hann vefnaarvrusrfringur. Kvld eitt klddu eir Henningsen kvenmannsft, kpu, hatt og slu og ltu hann vera vakki Amtmannstg, egar Nathan kom heim r mat. Nathan kom sptandi og geltandi upp stginn, egar stlkan vindur sr a honum skp hversklega og segir: Gott kvld, herra Nathan. Meira sagi daman ekki. Nathan var ekki lengi a tta sig, fr undir eins a klappa handlegginn stlkunni og leit hana annan htt, en a var ekki vi komandi a stlkan vildi fara mehonum heim. a var fyrst fyrir framan hsi, a Henningsen gaf sig skellihljandi fram, en Nathan fr einn sneyptur upp herbergi sitt. A frtldum nefndum gllum var margt prilegt um Nathan heitinn.

74432069ab9457bdb64ee76e658224fc

Mig grunar a essum Henningsen hafi ttansi notalegt a klast tvrum kvenmannsftum endrum og eins, lkt og oft hendir msa karla. byrjun 20. aldar fru menn ekki rlegar skrgngur til a hylla slkar hetjur og fjlbreytileika kynhneiganna. En ungir menn geta lka oft veri fjri illkvittnislegir upptkjum snum og er essi saga til marks um a annig hafi ungir menn alltaf veri; Helvtis ffl og fbjnar og sumir eru annig vst alla sna t fram ha elli. Er nema von a konur tti sig hvorki upp n niur essum frumstu lfverum og llu htterni eirra. Enn s ma...

Heimildir:

Finsen, Vilhjlmur 1953. Alltaf heimlei. Bkaverzlun Sigfsar Eymunssonar H.F. Reykjavk.

Ok etta.


A skja vatni yfir lkinn - slenska aferin

bjarni i stod _ forsida eda bls 10

seinni rum hefur arflega fjlmenn "sttt" fornleifafringa slandi, meira ea heldur minna menntara, skemmt flki me uppistandi sjnvarpsfrttum og dagblum sta frastarfs. Margfrgar eru "eskimakonurnar" og "flamaurinn" Skriuklaustri . Slkt stundargaman hefur ngt til prfessorstitla Hskla slands og jafnvel flkaoru. a eru ekki bara alls kyns firrur ea afslttur Costco sem hrjir ea lokkar slendinga. Margt anna mtti nefna, en kmi Fornleifur sr ekki a efninu.

Bjarni Stinni

N hefur dr. Bjarni F. Einarsson nokkur sumur grafi rstir Stvarfiri og telur sig me mjg ltil ggn hndunum vera a grafa upp svokallaa "tst" fr v fyrir landnm (etta hefbundna).

tst mun samkvmt frustumnnum vera tmabundin ea rshlutabundin bseta norrnna manna fyrir hi "opinbera" landnm ca. 874 - ea fr v fyrir landnmsgjskulagi. essum tstvum bjuggu menn sem sttust margrmu gi dulafullrar eyju vestri, sem eir nttu og fluttu aftur til Noregs. Samkvmt Bjarna F. Einarssyni var etta hluti af hagfri 8. og 9. aldar: Anna hvort lgust menn Vking - ttu tistum vi simennta flk og herjuu, rndu ea rupluu - ellegar fru eir til eyjunnar sem sar fkk nafni sland, voru ar tstvum, sem voru eins konar Costco ess tma, ef skilja m Bjarna rtt. Ng var vst til af llu og a var drt. Eins og menn vita hafa Normenn vallt veri a sem mannfrin hefur kalla Big Shoppers. Gluttna slendinga dag er ugglaust ttu r Noregi og bundin litninga Ntmaslendinga sem flykkjast Costco eins og vru eir rlar Inglfs.

N er a einu sinni svo a ngur var fiskurinn og aulindirnar Noregi, og einnig fyrir okkar hefbundna landnm. Enginn ekktur n skipulagur tflutningur fiski fr Noregi var hafinn. Hann kom me kristninni mildum. a er einfaldlega rugl a tla a menn r Noregi hafi siglt til slands ttundu ld ea fyrri hluta eirrar nundu til a verka fisk og ararnytjar til a flytja r til Noregs. etta ber vott um njernishyggju. HeldurBjarni a vkingaskipin hafi veri frystiskip? Bjarni virist vera me mjg ykk og dkkntmamenningarslgeraugu Austfjararokunni og jafnvel a ilja sr vi ESB-ra egar hann talar um "tst fr Evrpu."

Geislakolsaldursgreiningarniur fr Stvarfiri hafa ekki veri birtar rttan htt og mig grunar a Bjarni oftlki r (ef r eru anna borfleiri en ein) sem er vitaskuld frilega ekki ngu gott til a sl fram tilgtu eins og Bjarni hefur sett fram um tst sna (Sj frtt visir.is hr ogathugasemdir mna vi frttina).

ur en g lendi t(i)stum vi menn vegnaessarar gagnrni minnar, sem g ugglaust vndum ur en a Guni Th. nlir flka beint brjskassan Bjarna, er vert a minna , a enginn eirra forngripa sem Bjarni hefur snt almenningi fjlda upptrosla frttum um tstina Stvarfiri, snir landnm fyrir hi hefbundna, good old circa 874 landnm.

Indverska perlan r krelti ? ?

00D026349363535A31CCD4A23DEBF80BC287807365C08601D8A9F1BAAC9D1715_713x0

Bjarni hefur snt landsmnnum nokkra fallegar perlur, sem fundist hafa rstunum Stvarfiri. Allar eru r lkar algengum tegundum af perlum sem oft finnast rstum hsa fr sguld/vkingatma slandi ea yngri rstum.

A sgn Bjarna er einperlan hugsanlega komin alla lei til Stvarfjarar fr Indlandi. Vi v getur maur vitaskuld aeins sagt Goodness, gracious me! ea kalla perluna Indversku prinsessuna. icon

etta er ekki Bjarni F. Einarsson og uppgraftarli hans. Myndin er r indverskum uppgreftri egar nveri fannst ar slenskt grgrti.

Bjarnisagi alj fr v fyrra a perlan vri r steini sem kallaur er krelt. etta steinaheiti hef g aldrei heyrt um og rtt fyrir mikla leit hefur mr ekki tekist a finna essa steintegund. g leitai a creolite og kreolite. 20. ld voru framleidd mjg endinga trglf Bandarkjunum sem sett voru saman r ykkum viarkubbum. au voru kllu Kreolite glf og eru vst endingabesta "parket" heimsins. Einnig ykist g vera viss um aBjarni s ekki a meina etta creolite.Kannski er etta bara credolite, steinategund fyrir autra slendinga, enda segir engin neitt vi essu rugli fyrr en Fornleifur gerir a n.

Bjarni gti vitaskuld veri a rugla saman vi cryolite, en perlan sem dr. Bjarni segir vera fr Indlandi er ekki r krlti, sem finnst meal annars Grnlandi. Datt mr hug aBjarni vri a meina karnel, sem komi hefur fr ran og Indlandi, en a er rautt/appelsnugult. v vri mikill akkur v fyrir frin ef Bjarni F. Einarsson segi okkur n fr v hva krelt er. Kannski er etta Cryptonite, etta grna sem dregur allan mtt r Spermann? Please Bjarni, frddu okkur frekar.

stod bls 10 munir bjarni

Nokkrar perlur hafa fundist "tstinni fr Evrpu", sem Bjarni hefur einnig kalla stainn, en enginperlnanna gefur hina minnstu stu til a tmasetja rstirnar til 8. aldar ea byrjunar eirra 9.

Dirham al Isalandyah14462934_606614369524650_5823437366848080192_ng s svo hr um daginn RV, a Bjarni hafi smuleiis fundi brot af arabskum dihram, sem mr snist fljtu bragi broti af eim texta (stafagerinni) sem myntbrotunum er, a peningurinn s fr 10. ld.

Walla Billah, Dubbhabibi. Peningurinn s tapaist a minnsta kosti ekki tstvarvintrinu, fyrir landnm tst fr Evrpu! FB Fornleifastofunnar hef g san fundi essa aldursgreiningu: Mia vi a sem hgt er a lesa honum var hann sleginn fyrir anna hvort Ismail ibn Ahmad, 279- 295 / 892- 907 ea Nasr ibn Ahmad, 301-331 / 914-943. Hann var sleginn af myntslttunni ( al-Shash ).

egar menn eru farnir a ra brotasilfur erlent, geri g mr vissuleg grein fyrir v a ll "brg" gilda egar slenskir fornleifafringar urfa a n sr digra sju til a geta grafi upp a ELSTA, a FYRSTA og a EVRPSKASTA. Bjarni vill ekki vera a arna fyrir austan smnarstyrkjum allt a 15 r, enda vri hann ef svo langur tmi lii vntanlega kominn nrisaldurinn og orinn of skjlfhentur til a stra d(r)nanum snum eins glsilega og hann gerir n (sj ljsmyndina efst).

En er ekki hgt a sleppa allri vitleysunni, tt fjr s vant?

Fyrir utan essa gagnrni mna, endurtek g a sem g hef oft sagt. Bjarni er gur fornleifafringur, sem grefur fallega og vel og v er leitt a sj hann falla smu slumennskugryfju ffri og mrg starfssystkina hans hafa dotti me innihaldslausum yfirlsingum og kerlingabkum.

Dr. Villi, Reykjavk 2017.


Afar lkleg strtulausn

strytukarl.jpg

Mr brust essar lnur fr Birni Hlmgeirssyni fyrrverandi starfsmanni Orkuveitu Hsavkur:

Sll Fornleifur.

Sendi r mnar hugmyndir um karlinn strtunni. Ekki ekki g manninn, en mr finns g kannast vi umhverfi. essar myndir eru trlega teknar 5-6km vest-su vestur af Laxamri Aaldalshrauni. mynd nr. 2 blasir vi fjallgarur sem g tel a su Kinnarfjll. Bogamyndaa fjalli bak vi borgina er fjalli me 3 nfnin. Galti, Bakrangi og gngufjall. Skessuskl til vinstri vi manninn og Np fellur ar niur gili. Til hgri myndinni sst Sklahnjkur gnfa yfir fjallsbrnina. 3 myndinni er horft til baka austur og nnur hraunborg notu. Heiin bak vi er Hvammsheii sem endar Heiarenda bak vi borgina. Undir heiinni glittir Lax, ar sem hn rennur til sjvar skammt noran vi Laxamri.

Hugleiingar Bjrns Hlmgeirssonar, Hli Tjrnesi.

Me kveju a noran.

Mr ykir tillaga Bjrns Hlmgeirssonar mjg lkleg eftir a hafa liti rnefnakort Landmlinga og nnur kort. Sjlfur hef g ekki komi arna rarair og aldrei gengi um hrauni. Maur a eftir.

Lklegast gildir s regla enn, sem manni voru innprentaar prfum gamla daga, a vera ekki a breyta neinu og stroka t sustu stundu. Myndin York fr 1893 var fljtlega tbin eftir leiangur Tempest Andersons til slands. etta var mynd r skuggamynda og eim fylgdi fyrirlestur, sem Anderson hlt vtt og breitt Bretlandseyjum. Bkin sem nefnd var sustu frslu var hins vegar fyrst birt ri 1903 og 10 rum hefur eitthva geta skolast til hj hfundi ea tgefanda.

anga til arar betri tillgur berast, heldur Fornleifur sig vi upphaflega skringu stasetningu strtunnar (nrri Laxamri) og n hina nkvmari skringu Bjrns Hlmgeirssonar. Fri g Birni mnar bestu akkir fyrir upplsingarnar. a er vallt gaman a sj a margir lesa Fornleif og hugleia mlin me honum egar hann veur villu.

Sj fyrri frslur um ljsmyndirnarhr og hr.

karl_i_strytu_4.jpg


Brf fr svrtum sau

s-l1600aa.jpg

etta er strmerkilegt brf sem er til slu. Furulegt er hins vegar a a hafi hafna slandi. Upplsingar sem seljandinn veitir er einnig nokku btavant. Brfi er fr manni sem kallar sig ri 1824 Jorgen Jorgenson (upp enskan mta). a er sent brur hans, Fritz Jrgensen. Fritz var glunafn yngri brir sspatans og loddarans sem ritai brfi og sem vi slendingar ekkjum sem Hundadagakonunginn.

Fritz ht raun og veru Frederik og var rsmiur, lkt og fair eirra brra og afi eirra murtt Sviss. Fritz sem fkk brfi ri 1824, var fair danska rsmisins ogskopmyndateiknarans Georg Urban Jean Frederik Jrgensen, sem oftast var kallaur Fritz lkt og fair hans og nafni.

1798-uj-travels-to-paris-to-study-with-breguet.jpg

Eldri brir Jrundar Hundadagakonungs, Urban J. Jrgensen.

Ekki vissi g til ess a afkomendur rsmisins Jrgensen hefu sest a slandi, og tel a vitaskuld nsta lklegt. Einkasonur Fritz, ess sem fkk brfi ri 1824, d barnslaus og hefur lklega erft brfasafn fur sns og nafna, mt brf fr svrtum sau fjlskyldunnar sem sat steininum London og bei ess a vera sendur down under. En hvernig brfi hefur svo enda hj slumanni lgu nesi vi Faxafla uppi sland og loks eins merkilegum sta og eBay ykir mr furu sta.

n ess a draga efa heiarlegan uppruna brfsins leiddi essi frtt strax hugann a strfelldum jfnuum sem hafa tt sr sta, bi Konunglega Bkasafninu og Rkisskjalasafninu/Landsarkivet for Sjlland sustu rum.

Vona g a nverandi eigandi hafi ruggaeigendasgu fyrir brfi ef g tki upp v a kaupa a.

Vi lestur brfsins tti mr merkilegt a sj a skurlknirinn, efnafringurinn, lkjfurinn, lgmaurinn og vintramaurinn John Pocock Holmes, sem einnig var frgur ri 1845 fyrir a hafa fyrstur manna tbi pemmican Bretlandseyjum fyrir leiangra um ekkt svi Kanada, hafi teki a sr a taka mti og senda brf Jrundar ri 1824.

1745-jurgen-jurgensen-arrives-in-le-locle-and-works-with-hourie.jpg

Afi Jrundar Hundadagakonungs, JF Houriet, og dttir hans Sophie Henriette, sem giftist Jrgen Jrgensen rsmi, fur Jrundar Hundadagakonungs og Fritz (Frederiks) rsmis, sem fkk brfi fr brur snum ri 1824.


mbl.is Brf fr Jrundi til slu eBay
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Skkulai-Sigga - Fyrsta fornplakat Fornleifs

tinni_og_kolbeinn.jpg

Heilaga hmeri! Tinni og Kolbeinn kafteinn hafa enn einu sinni leyst eitt erfiasta vandaml slensku jarinnar. Ekki hafa eir mynda rkisstjrn hinu stjrnlausa landi, tt ragir su. eir hafa hins vegar fundi bestu jlagjfina r sem eir telja a muni seljast betur en verstu Arnaldsreifarar Indriasonar. eir flagar sl einnig tvr flugur einu hggi, v etta er lklegast besta tkifrisgjfin ri 2017.

Tinni og Kolbeinn hafa hjlpa Fornleifi vi a tba bestu jlagjfina r: Skkulai-Siggu me sitt dularfulla bros sem neitanlega minnir lokkandi glott Mnu Lsu ar sem hn hangir lngum Louvre-safninu Pars.

chokoblog_fornleifur.jpg

MONA LISA slands neanveru Bankastrti 1932; etta er fyrsta fornplakat Fornleifs, og vonandi ekki a sasta. Chokolat Pupier, var nafn verksmiju eigu fjlskyldunnar Pupier Saint tienne (sjhr og hr) sem lt tba essar smmyndir sem fylgdu skkulainu sem eir framleiddu.

escoffiersept.jpgPupier-verksmian i Saint-tienne velmektardgum hennar, egar "Skkulai-Sigga" var sett pakkana eirra.

Skkulai Sigga kom upphaflega heiminn skkulaipkkum Frakklandi snemma 4. ratug sustu aldar.

Fyrirtki Chokolat Pupier, var stofna ri 1860 bnum Saint-tienne suvestur af Lyon Loire hrai i Rhne-Alpes Suaustur-Frakklandi. Pupier var selt ru fyrirtki, CMOI, ri 1981. CMOI er n fyrir nokkrum rum alveg htt a nota nafni Pupier. Chokolat Pupier framleiddi um langt skeiskkulaipakka sem var stungi kortum me uppfrandi efni, mannbtandi og jafnvel trarlegu. Slk kort pakkavru tkuust va og einnig var msu frlegu og uppbyggilegu gauka tbakspakka sem framleiddir voru Evrpu lok 19. og byrjun 20. aldar. Seinna komu leikararnir, sem vi verandi gamalmennin ekkjum manna best, einnig rykkmyndirnar a gleymdum stimplatyggjmyndunum.

tre_kort_2.jpg

langan tma var efni smkortunum sem finna mtti pkkum Chokolat Pupier frsla um lnd og jir heimsins. Venjulega voru kortin rj fyrir hvert land. Kortin voru framleidd tmabilinu 1920-39. annig var Skkulai-Sigga og tv nnur kort, ar sem slandi voru ger skil, til ri 1932. Kortin rj voru alls ekki str, ea aeins 5,1 x 6,9 sm a str.

img_5972_b_1295906.jpgFyrir utan Siggu upphlutnum, (sem er n ekki alveg rttur ar sem vesti er rautt lkt og norskum bningum), var framleitt kort me landakorti af slandi og anna sem sndi slenska fnann (reyndar rngum litum) og skjaldamerki. Dekru frnsk brn gtu egar au hfu safna 6 ea 9 kortum fari me au t nstu nstu b og afhent og fengi njan skkulaipakka. var goti gata svo ekki vri hgt a nota a aftur. Franskir tbakssalar seldu venjulega einnig skkulai og eftir nokkur r voru dekruu brnin orin tbaksfklar. G brn og g ltu sr hinsvegar ngja a safna kortunum og og setja au albm sem hgt var a kaupa til a halda safni snu til haga. a hafa sumir gert af mikilli natni

Plakati

Skkulaikorti me upphlutsfegurardsinni Siggu, sem Fornleifur keypti eBay, er n til slu 50 x 70 sm. stru plakati sem Fornleifur gefur t. a passar t.d. vel standardramma, sem mis fyrirtki selja, t.d. strverslun ein sem rlega bur brennuvrgum a kveikja risvxnum, snskum geithafri. Vi segjum ekki meira, missj. En myndinni hr fyrir ofan er Fornleifur einmitt binn a setja Siggu ramma fr snska geithafrafyrirtkinu.setningin er auveld maur hafi 12 umla eins og Fornleifur.

Hgt er a panta etta fyrsta Fornplakat Fornleifs, sem er skemmtilegum retro-stl og fallegum, sterkum litum, me v a senda lnu til Fornleifs fornleifur@mailme.dk me fullu nafni ykkar, heimilisfangi og sma. Leibeininga um greislu vera sendar eins fljtt og aui er. egar greisla berst verur plakati sent me A-psti fr Danaveldi plakatpoka og plakatrri uppgefi heimilisfang - og voil - Fornleifur kemur veg fyrir a i fari jlakttinn ef greisla berst mr fyrir 15. desember 2016. Athugi: upplagi er takmarka svo fyrstur kemur fyrstur fr. En a eru ekki bara jl framundan. Afmli, fermingar og arar tillur er hgt a finna sr til a taka tt essu sauasaklausa mansali Fornleifs.

Veri mesendingarkostnai fr Danmrku til slands er 240 danskar krnur, en drara ea 3300 slenskar krnur (um 200 DKK), ef menn yfirfra greisluna r slenskum netbanka slenskan bankareikning Fornleifs (.e. fjrhaldsmanns hans Vilhjlms Arnar Vilhjlmssonar). i skrifi Fornleifi fornleifur@mailme.dk


Odin med sin solhat p Fyn

web2-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn.jpg

Af og til tager Fornleifur skeen i den anden hnd og skriver dansk p gadeniveau. Et fantastisk fund som danske amatrarkologer gjorde i august i r p Fyn har gjort denne danske epistel ddndvendig.

web-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn-500x333.jpg

Ved Mesinge p Hindsholm fandt man p en bar mark en yderst interessant Odin-figur. Lignende genstande har man tidligere fundet i Sverige (i Levide og Uppkra), samt i Rusland (Staraja Ladoga).

oden-levida-full-figure-214x300_1293677.jpg

Odin fra Levide

odin_uppakra_skane.jpg

Odin fra Uppkra

De fynske arkologer mener, at det som figuren brer p hovedet og visse mennesker ville tolke som horn p en hjelm, er stiliserede ravne, d.v.s Huginn og Muninn. Selvom der her ikke skal afvises at der er tale om stiliserede ravne, er der dog intet tydeligt ved udformningen af "hovedprydet" som minder om ravne - og som bekendt kunne man i vikingetiden sagtens stilisere ravne bedre end med de buer som man ved frste jekast tolker som ravne.

Her skal der ikke rokkes ved den antagelse at det drejer sig om en gengivelse af selveste Odin den verste af Aserne. Ej heller vil der her forsges at overbevise nogen om, at Odin havde horn monteret p en ussel hjelm.

Tror man derimod p skriftlige overleveringer fra Island, ved vi at Odin bar mere end 200 forskellige navne, hvoraf man skulle kende nogle da man gik i gymnasiet p Island i min ungdom.

Den lrdom som blev banket ind i ens hoved p Island dengang fr mig til at overveje, at man i stedet for at se to ravne p Odins hoved, nr de normalt satte sig p hans skuldre og hviskede ham i rerne, skulle forestille sig en hat. Jeg vil faktisk vove min arkologpels ved at fremlgge den alternative hypotese, at Oden brer en hat p den nyfundne figur fra Mesinge.

Ikke hvilken som helst hat, men guden Hermea' hat - en gte grsk solhat for vandrere.

k11_7hermes.jpg

Jeg er ikke den frste til at ppege et slgtskab mellem Hermes og Odin. En af de frste til at gre det var den hollandske germanistiker Jan de Vries (1890-1964). De Vries ppegede i sin Altgermanische Religionsgeschichte visse ligheder mellem Odin og Hermes samt Hermes og hinduismens gud Rudra.

Her skal de Vries hypotese underbygges ved prsentationen af tre af Odins navne for at at understtte slgtskabet med Hermes:

Httr (Hat)

Shttur (Bredhat/langhat)

Gangari, Ganglari eller Gangleri (Vandrer, vandrermand)

Hermes bar gerne en stor hat for vandrere, med store skygger som beskyttede dem for solens strler. Hans hat havde en ganske lille puld. Den slags hatte som Hermes brer i antikkens kunst kendetegnes p grsk som πέτασος (Petasos). Hermes var sendebud og vandrede meget. Det havde han til flles med Odin.

k12_14dionysos.jpg

Desuden var et andet af Hermes' attributter en vandrestav eller et spyd. Spyddet var ogs et attribut som var fastankret til flere af Odins mange navne. Nogle af de navne han bar, som har tilknytning til spyddet, er:

Geirlnir (Spyddets bud)

Geirlni (Spyd angriber)

Geirtr (Spydgud)

Geirvaldr (Spydmester)

Biflindi (Spydryster - som m vel overstters som Shakespeare p engelsk)

Darraur (Spydmand)

euphronios_krater_side_a_met_l_2006_10.jpg

lekythos_of_hermes.jpg

image005.jpg

Jagtguden Hermes med alle sine spyd og en bue. Lg mrke til hatten.

Eftersom jeg savner dyb viden om guden Rudra, tr jeg ikke uddybe noget om Rudras lighed med Odin. Men blot dette: Rudra bliver ganske vist kendetegnet som den mgtigste af alle guder som fint korresponderer med definitionen af Odin: stur sa. Desuden var Rudras attribut ikke et spyd, men en drabelig trefork, og i stedet for at vre spydgud var han frst og fremmest en bueskytte i lighed med Hermes.

hermes_warrior_louvre_g515_b.jpg

Hermes holdt gerne et lille scepter som med tiden er dog blevet bedre kendt som Mercurs slangestav. Men kigger man p tidlige fremstillinger af Hermes med sin stav p grske lerkar, kan man klart se, at der oprindeligt ikke var tale om s tydelige slanger p staven som i den romersk gudekunst.

Der er derimod store ligheder mellem formen af den Hermes stiliserede scepter og de meget senere skandinaviske Odin-fremstillinger, f.eks. den som er fundet ved Mesinge. Der kunne naturligvis vre tale om tilfldigheder. Men det som Odin brer p hovedet ligner dog mere en hat end to hviskende ravne. Sammen med mytologiens navneregister for Odin som bar store hatte og spyd lige som hans kollega Hermes, s er jeg i hvert fald tilbjelig til at tro, at Odin snarere har grske aner, end at han var gay (bsse), sdan som visse forskere indenfor det fortrffelige fag arkologiske gender-studier (bl.a. Brit Solli, Oslo) hare fantaseret over. Mske var han det ogs - i hvert fald en smule bi. Hvad genstanden fra Mesinge var, m man nu diskutere. Den var dog ikke en fragmentarisk loplukker.


Kaupmaurinn horninu - hlaut 10 r

hjartarbu_1967_1292091.jpg

Margir eldri Reykjavkingar sem lifa hafa af heilsusamlega tbaksneyslu muna kannski eftir Hjartarb Lkjargtu 2. ar var seltmiki af alls kyns tbaki, ppum og kveikjurum, en einnig slgti, konfekt og jafnvel pylsur og reyndar einnig einhverjir vextir til a vega upp mti allri hollustunni.

Um 1965 flutti essi verslun inn Suurlandsbraut 10 (myndin efst er tekin ar ri 1967 af l. K. Magnssyni ljsmyndara morgunblasins), og ar var lngum verslun og "sluturn" me essu nafni, svo a eigandinn seinni rum, ea san 1996, hafi engan htt tengst eim Hirti sem upphaflega rak verslunina Lkjargtu.

8. ratug sustu aldar, er g var Landsprfsdeild rmlaskla, komum vi ar oft vi nokkrir bekkjaflagar a lokinni leikfimi sem vi sttum Laugadalshllina hj kennara sem sar var strtflytjandi saltfiski. Hjartarb fengum vi strkarnir okkur iulega pylsu og kk, og jafnvel Prins Pl eftirrtt. var hlfbrir Hjartar ar bak vi barbori. Annar hlfbrir hans, og elstur hlfsystkyna Hjartar, var sonur hlfsystur afa mns. Hjrtur Fjeldsted rnason sameiginlegur fair essa frnda mns, Hjartar Hafsteins Hjartarsonar (f. 1908), og Hjartar Fjeldsted Hjartarsonar kaupmanns (f. 1919) hafi rum ratugi sustu aldar veri annlaur charmeur (les kvennamaur) Reykjavk og eignast fjlda barna me mismunandi konum. Sannur slendingur a.

En n er hn Hjartarb stekkur, v lkast til er n, egar etta er rita, bi a rfa hsi Suurlandsbraut 10. ar ugglaust a byggja nja og enn strri hll ea htel me sprnugrnar rur sem Esjan getur spegla sig .

a er hins vegar Hjrtur Hjartarb sem er hetja essarar greinar. Hn fjallar reyndar um ara tma lfi hans en verslunarstrf hans Reykjavk, og aan af sur tbak ea vexti.

svo a Hjrtur Fjeldsted Hjartarson (1919-1969) yri ekki gamall tti hann sr nokku litrkan feril sem ekki var tlistaur minningagreinum eins og oft gerist um litrka menn.

Fkk tu r fyrir a hafa jnusta jverja

hjortur_fjeldsted_hjartarson.jpgHjrtur Hjartarb var einn s slendinga sem fkk hve lengstanfangelsisdm fyrir a hafa unni fyrir jverja sara stri.

Hr skal strax teki fram, og undirstrika me ykkum blanti, a Hjrtur Fjelsted fkk venjustrangan dm fyrir dmstlum Danmrku - mia vi r yfirsjnir sem dnsk yfirvld hfu vissu um a hann hafa frami. Var dmnum reyndar sar breytt fjgurra ra dm, lkt og oft gerist me samreiamenn jverja Danmrku strrunum.

Lklegast hefur Hjrtur ekki veri mikill nasisti. Hann var greinilega tkifrissinni og dultill vintramaur eins og gerist me unga menn. En ar var fyrst og fremst atvinnuleysi sem neyddi hann eins og marga ara unga og ftka menn Danmrku til a f sr miur kjsanlegar verkamannavinnur hj jverjum og skalandi strsrunum.

Mr hefur svo sem lti mr detta hug a jerni hans hafi tt kvein hlut a mli egar Danir dmdu hann eins ungt og eir geru. Algjrlega sannaur grunur um a hann hafi veri "verri" nasisti en sannaist hann, t.d. flagi Waffen-SS, hafi einnig eitthva a segja viuppkvaningu hins unga dms. a hafi smuleiis hrif a hann viurkenndi ahann hefi veri svokallari E.T. sveit (Efterretningstjenesten undir Schalburgkorpset) annig var liti a hann hefi haft tengsl vi hina alrmdu HIPO lgreglu Kaupmannahfn. Hjrtur stti einnig um upptku Waffen-SS ma ri 1944. Finnst nafn hans einum lista yfir slka upptku, en ekki verur s a hann hafi nokkru sinni jna SS og aan a sur veri kallaur "sessn, til a fa fyrir vgstvarnar. Hefur honum greinilega stainn veri thlutavaktmannsstarf hj Sommerkorpset (sj near) sta ess a jnusta vgstvunum.

Svo segir um dvl hans Danmrku strrunum minningargrein Morgunblainu ri 1969:

Enda tt seinni heimsstyrjldin vri skollin lt Hjrtur a ekki aftra sr fr a fara t tilDanmerkur og kom hann til Kaupmannahafnar marz 1940 rtt ur en jverjar hernmu Danmrk. Hernm Danmerkur var ess valdandi a Hjrtur og margir arir slendingar uruinnlyksa ar og annars staar meginlandi Evrpu. Hjrtur var alla t duglegur og rragur. Hann stundaimis strf Danmrku og zkalandi ar til strinu lauk en kom hann heim aftur og rtt fyrir hin erfiu strsr var kjarkurinn bilandi og hann hfststrax handa um a fstarf vi sitt hfi hr heima gamla Frni.

hr s sagt hreinskilnislega fr, sem ekki er hgt a segja a sst hafi oft minningargreinum um ara slendinga jnustu 3. rkisins, er vitaskuld sneitt framhj msu, sem greinarritari hefur kannski ekkert vita um.

lgregluskrslum sem teknar voru af Hirti eftir a hann var tekinn hndum Danmrku ri 1945, kemur ljs tarlegri saga:

Eftir komuna til Danmerkur mars 1940 og eftir a hann var innlyksa Danmrku, starfai hann fyrst semastoarmaur hj sltrara Holte, ea fram til febrar 1941 a hann tk fggur snar og skri sig vinnujnustu skalandi. dvaldi hann hlft r Hamborg. ar vann hann fyrir fyrirtki sem ht Hker & Hne. Vinnan flst jarvegsframkvmdum vi Elben og san vi hreinsun eftir loftrsir inni Hamborg.

levysohn.jpgSneri hann san aftur til Kaupmannahafnar, ar sem hann starfai sem einkajnnfyrir aldraan generalmajor, Grut a nafni, og sar hj gmlum gyingi, heildsalanum "Levisohn Klampenborg". Hr er ugglaust tt vi William Levysohn (d. 1943; Sj mynd hr til hgri). Hj Levysohn starfai hann fram til febrar 1942. Um stund var hann atvinnulaus en jn 1942 fkk hann starf sem jnn og uppvaskari hinum fna veitingasta Els miborg Kaupmannahafnar. En 2. september 1942 hlt hann aftur til skalands til a stunda verkamannavinnu. Hann starfai etta sinn vi votta sporvgnum Berln. ar var hann hlft r ea fram mars 1943.

͠annarri skrslu lgreglunnar upplsti Hjrtur a hann hefi Berln starfa me rum slendingi, Hjalta Bjrnssyni og a eir hefu yfirgefi vinnusta sinn leyfisleysi og haldi til Flensborgar og veri handteknir egar eir reyndu a komast yfir landamrin. Hjalti essi tk seinna tt njsnaleiangri til slands aprl 1944 og var handtekinn samt rum og dmdur fyrir njsnir slandi. Danska lgreglan grunai mislegt, m.a. vegna ekkingar mlum Hjalta og samskipta hans vi danskan lgreglumann og furlandssvikara, Andreas Hager Pelving, sem starfai um tma vi a safna saman slendingum til njsnaleiangra. Pelving var miklu betur ekktur fyrir hrottaskap og tttku sna afr a gyingum Danmrku og sar kommnistum.

side_15_edgar_abrahamson.gifKominn aftur til Kaupmannahafnagegndi Hjrtur msum strfum sem jnn, meal annar hj rum ldnum gyingi, heildsalanum "Abrahamsen Rungsted" (hann ht Reyndar Edgar Abrahamson; Sj myndi hr til vinstri) og sar hj ru gamalmenni, ekkju Nielsens framkvmdastjra Strandvejen 130 Hellerup. Sar vann hann vi lagerafgreislu hj Burmeister og Wain fram til desember 1943. 2. febrar 1944 hlt hann n til skalands og vann ar verkamannastrf Leipzig fram til ma 1944, ar sem hann var mlari verksmijuhsni Agfa.

n ess a ljka vinnusamningi snum skalandi sneri hann ekki aftur anga a loknu orlofi Kaupmannahfn en meldai sig ess sta inn a sem daglegu tali var kalla Sommerkorpset (Wachkorps der Luftwaffe in Dnemark) og starfai n um tma sem vaktmaur flugvllum Jtlandi og verksmiju Kaupmannahfn. Verksmijur sem unnu fyrir jverja voru vaktaar til a koma veg fyrir rsir andspyrnumanna.

Fjlskyldanfylgdist me honum og treysti honum ekki

Hjrtur gekk hjnaband nvember 1944 og ht dnsk kona hans Ella Annina N(afni leynt, fdd 1917). Hn var ttu fr Borgundarhlmi. au ttu saman barn sem var ori riggja mnaa gamalt er Hjrtur var hnepptur fangelsi 1945. Ekki er gefi upp kyn barnsins skrslum danskra yfirvalda.

Eftir a Hjrtur var hnepptur fangelsi ri 1945 var fjlskylda Ellu Anninu Kaupmannhfn kllu stina til a gefa skrslu um Hjrt og sumir voru viljugri til ess en arir. Ella Annina var sninn me barn sitt til Borgundarhlms og gaf v ekki skrslu.

Greinilegt var a fjlskyldan grunai hann um grsku og hlt t.d. mgur hans a hann starfai fyrir sku ryggislgregluna ea HIPO (hinar alrmdu dnsku hjlparlgreglu sem voru eintmir bfar, hrottar og illmenni). Fjlskylda konu hans s hann aldrei neinum einkennisbningi og mgur Hjartar og murbrur konu Hjartar kktu tskur hans en fundu ekkert sem undirbyggt gti ann grun. A sgn ttingja mun kona hans hafa veri mjg dpur egar Shell hsi, ar sem Gestapo hafist vi, egar hsi var fyrir sprengjursum orustuflugvla Breta. Hn hlt a sgn, a hann vinni ar fyrir jverjana. a geri hann alls ekki.

Dnsk yfirvld einblndu smuleiis tengsl Hjarta vi slenskan njsnara (Hjalta Bjrnsson) og veru hans Sommerkorpset sem leyst var upp febrar 1945. Margir flagar Sommerkorpset fru strf fyrir E.T. (Efterregningstjenesten) , Hipo-korpset og arar vafasamari deildir danskra samverkamanna jverja Danmrku strrunum. a sannaist Hjrt af launaskrm E.T. a hann hafi starfa fyrir E.T. sem var hluti af Schalburgkorpset. Konur tvr sem bent hfu andspyrnumnnum Hjrt gtu ti rtt eftir strslok, og uru til ess a hann var hnepptur fangelsi, upplstu hins vegar a r vissu a hann hefi veri einkennisbningi Sommerkorspet. Starfi Hjartar hj E.T. var a fara t gtur og strti, einkenniklddur, og njsna um samtl Dana gtum ti og ljstra upp um flk ef hann yri ess vs a illa vri veri tala um setulii ea Hitler. Hann sagist aldrei hafa framselt nokkurn mann hendur eirra sem su um barsmarnar flki sem sagi skoun sna torgum ti. Ekkert slkt kom fram vi yfirheyrslur rum starfsmnnum E.T. og HIPO. Tvr slenskar konur af fnum ttum, bsettar Kaupmannahfn, stu sig hins vegar miklu betur slkum slur- og uppljstrunarstum og hlutu einnig fyrir a verskulaa dma.

rtt fyrir a ekki vru frar neinar snnur a anna hvort hrottaskap eaalvarlega glpi Hjartar Fjeldsted Hjartarson gu jverja, hlaut hann 10 ra fangelsisdm, sem verur eins og fyrr segir a teljast efri kantinum mia vi fbreytilega "afrekaskrna".

Fyrir utan a jerni hans gti hafa auki rum fangelsisdminn, voru margir Danir og einnig dmarar eirri skoun a starfsmenn E.T. vru allir fyrrverandi og aflga Waffen-SS liar. Njustu rannsknir danskra sagnfringa sna hins vegar augljslega a svo var alls ekki. Aeins rm 10% eirra komu r eim Waffen-SS sveitum sem Danir tilheyru (Skv. Andreas Monrad Petersen (2000): Schalburgkorpset: historien om korpset og dets medlemmer 1943-45. Odense Universitetsforlag, s. 179).

Grtbroslegt er t.d. a sj a Waffen-SS maurinn sem g hef unni a heimildavinnu um fyrir Simon Wiesenthal Center i Jersalem, sem skar eftir v a hann veri dmdur fyrir glpi sem hann tk tt fangabu Hvta Rsslandi ri 1941-42, fkk minni dm en Hjrtur Fjeldsted. Dnsk yfirvld hfu afar takmarkaan huga hugsanlegum morum mannsins Bobruisk Hvta Rsslandi. Rttarkerfi Dana var mjg furulegt eftir sari heimsstyrjld.

Mig grunar, og leyfi mr a halda fram eftir a hafa lesi hundrui dma Kbenhavns Byret fr essum rum, a Hjrtur Fjeldsted hafi veri dmdur allt of ungum dmi. Sekt hans var ekki eins alvarleg og fjlda annarra sem dmdir voru svipuum dmum, og a fyrir miklu verri afbrot. Nasistasleikjan Gunnar Gunnarsson framdi verri afbrot me blindir adun sinni nasismanum. Afbrot forsetasonarins Sveins Bjrns Sveinssonar, sem dmdi mann til daua og ofstti konu kynferislega (sj hr) var mikill. Meleikur Gumunds Kambans mori (sj hr) og gyingahatur flokksbundins krata slandi (hr) voru a mnu mati miklu verri glpir en gjrir ungs manns sem fkk sr vinnu Berln og Hamborg til eiga til hnfs og skeiar - og a voru svo sem til nasistar me vafasamari fort sem versluu annars staar Lkjargtunni - en a er svo nnur saga.

a var v a mnum dmi enginn moringi ea harvtugur nasisti sem seldi tbak Hjartarb. slensku moringjarnir stu hins vegar gum embttum, rherrastl ea runeytunum. a voru fyrirmenn sem t.d. vsuugyingum dyr og dauann me v a hafna flki landvist. ntmanum sitja kollegar eirra smu slum og tma ekki a bja einum eirra sem vsa var r landi. a var Felix Rottberger, fyrsti gyingurinn sem fddist slandi. Yfirvld tma ekki og vilja ekki bja honum til slands tilefni af 80 ra afmli hans. Felix var vsa r landi me foreldrum snum og systkinum ri 1938. slenskir mektarmenn sendu fjlskylduna dauann.

a var ekki, og er ekki, sama hver maurinn er.


Nsta sa

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband