Frsluflokkur: Bloggar

Af Nathan n Olsens

frits_heymann_nathan

Fyrir nokkrum rum san skrifai g stutta grein um mjg svo skemmtilegakattarleit danska gyingsins Fritz Nathans sem ungur hafi fari til slands til a stunda verslun. (Sj kattargreinina dnsku hr)

g lk mr a v hr um ri a skrifa smkafla r sgu gyinga slandi, og geri reyndar enn. ar sem mr ttu sagnfringar sem rituu um gyinga slandi, fyrst og fremst vera a rfast um hver hefi veri andstyggilegri vi gyinga fyrir str, Framsknarmenn ea Sjlfstismenn, ea vildu gera annan hvern Dana slandi a gyingi (sj meira hr), s g annan vinkil sgunni. Hatur Framsknarmanna og Sjlfstismanna skiptir vitaskuld engu mli, v svsna gyingahatara getur maur bent bum herbum en einnig meal slenskra vinstri manna, t.d. krata. En inn milli voru hins vegar gtismenn llum bum.

Sar sneri g mr um alllangt skei frtma mnum a rannsknum mnum brottvsun flttamanna af gyingattum fr Danmrku strsrunum sem g uppgtvai fyrstur manna og ritai um a bk sem olli v a danskur forstisrherra bast afskunar gerum forvera sinna (sj hr). a oldu t.d. ekki vinstri menn Danmrku, v hatur eirra gyingum er miki ogskiljanlegt - en uppgtvar maur a ttum framskinna vinstri manna Danmrku voru oft svsnustu nasistarnir. essi skp virast nefnilega ganga ttir, tt ekki s hgt a tiloka tr og uppeldi.

g hafi hitt Ove Nathan, son Fritz Nathans. Ove var prfessor elisfri vi Niels Bohr stofnunina og um tma rektor Hafnarhskla, og vi a m bta a hann var einnig slandsvinur. ur en hann d fkk g hj honum msar upplsingar um fur hans, sem hann kynntist lti ar sem hann var ungur er fair hans d. g vissi v mislegt um Fritz Nathan ur en g skrifai essa grein mna um kattarleit hans Reykjavk. Barnabarn hans, Daniel Nathan, brursonur Ove Nathans hafi ur (1993) skrifa stutta grein tmariti Rambam sem g ritstri lngu sar. a skrifai g einnig grein mna um Nathan og fressi sem FritzNathan leitai a fyrir konu sna, sem hann kvntist Stokkhlmi.

Murbrir mur minnar, Helgi rarson, hafi eitt sinn sagt mr fr Nathan eins og hann man eftir honum ungur og s hann gtu Reykjavk. Helgi sagi mr a kringum sumari 1976 ea 1977, a Fritz Nathan hefi gelt eins og hundur ogsjlfrtt og tti ungum drengjum Reykjavk a afar fyndi, merkilegt og minnissttt. Mr var um og egar Helgi heitinn lsti essum skpum Nathan fyrir mr nokku myndrnt.

Um daginn var g svo a lesa fyrsta hluta visgu Vilhjlms Finsens sem afi minn hafi tt, egar g rakst lsingu Nathan.Vilhjlmur Finsen taldi a Nathan hafi veri haldinn sjkdminu Vtusardansi (Sct Vitusdans), sem venjulega er talinn sami sjkdmur og dag er kallaur Huntingtons Chorea. Vntanlega hefur Vilhjlmur Finsen haft rangt fyrir sr, v Huntington sjkdmurinn lsir sr ruvsi og alvarlegar en kvilli Nathans. Nathan d heldur ekki r Huntingtons sjkdmi sem er alvarlegur taugasjkdmur sem dregur menn til daua.

Vilhjlmur Finsen ritai svo um Nathan:

...Nathan, sem var rauhrur og freknttur Gyingur, hafi ferast um landi sem farandsali, safna pntunum [fyrir] alls konar erlendar vrur hj smkaupmnnum og gengi gtlega. Svo greinir Finsen fr v hvernig Nathan stofnai heildverslunina Nathan & Olsen me Carl Olsen, sem Finsen hafi hinarmestu mtur .

San skrifar Finsen:

Nathan jist af Vtusardansi (Sankt Veitsdans) svo skaplegum, a stundum var ekkikomandi nrri honum, en a v gat vitanlega ekkert gert. Hfui honum hristist og skkst hrilega, ul lei og hann rak upp mis undarleg hlj, bari hfinu vi bor, stla og veggi og sptti allar ttir.

Mig grunar a Fritz Nathan hafi veri haldinn slmu tilfelli af Tourette heilkenni, sem flk sem ekki ekkir til getur lesi sr til um netinu (t.d. hr).

Ara gamansgu, rlti illkvittna segir Finsens af Nathan:

Nathan var sagur kvensamur i meira lagi, en vegna urnefnds sjkleika tti hann erfitt me a kynnast smilegum stlkum. etta vissu kunningjar hans Reykjavk. eir vissu lka, a Nathan var mjg nrsnn og nttblindur. N hugsuu eir sr eitt sinn, a eir skyldu leika Nathan.

Hann bj Amtmannsstg. eir fengu li me sr danskan mann Henningsen a nafni, en honum hafi skola hr land til Brydesverslunnar, og var hann vefnaarvrusrfringur. Kvld eitt klddu eir Henningsen kvenmannsft, kpu, hatt og slu og ltu hann vera vakki Amtmannstg, egar Nathan kom heim r mat. Nathan kom sptandi og geltandi upp stginn, egar stlkan vindur sr a honum skp hversklega og segir: Gott kvld, herra Nathan. Meira sagi daman ekki. Nathan var ekki lengi a tta sig, fr undir eins a klappa handlegginn stlkunni og leit hana annan htt, en a var ekki vi komandi a stlkan vildi fara mehonum heim. a var fyrst fyrir framan hsi, a Henningsen gaf sig skellihljandi fram, en Nathan fr einn sneyptur upp herbergi sitt. A frtldum nefndum gllum var margt prilegt um Nathan heitinn.

74432069ab9457bdb64ee76e658224fc

Mig grunar a essum Henningsen hafi ttansi notalegt a klast tvrum kvenmannsftum endrum og eins, lkt og oft hendir msa karla. byrjun 20. aldar fru menn ekki rlegar skrgngur til a hylla slkar hetjur og fjlbreytileika kynhneiganna. En ungir menn geta lka oft veri fjri illkvittnislegir upptkjum snum og er essi saga til marks um a annig hafi ungir menn alltaf veri; Helvtis ffl og fbjnar og sumir eru annig vst alla sna t fram ha elli. Er nema von a konur tti sig hvorki upp n niur essum frumstu lfverum og llu htterni eirra. Enn s ma...

Heimildir:

Finsen, Vilhjlmur 1953. Alltaf heimlei. Bkaverzlun Sigfsar Eymunssonar H.F. Reykjavk.

Ok etta.


A skja vatni yfir lkinn - slenska aferin

bjarni i stod _ forsida eda bls 10

seinni rum hefur arflega fjlmenn "sttt" fornleifafringa slandi, meira ea heldur minna menntara, skemmt flki me uppistandi sjnvarpsfrttum og dagblum sta frastarfs. Margfrgar eru "eskimakonurnar" og "flamaurinn" Skriuklaustri . Slkt stundargaman hefur ngt til prfessorstitla Hskla slands og jafnvel flkaoru. a eru ekki bara alls kyns firrur ea afslttur Costco sem hrjir ea lokkar slendinga. Margt anna mtti nefna, en kmi Fornleifur sr ekki a efninu.

Bjarni Stinni

N hefur dr. Bjarni F. Einarsson nokkur sumur grafi rstir Stvarfiri og telur sig me mjg ltil ggn hndunum vera a grafa upp svokallaa "tst" fr v fyrir landnm (etta hefbundna).

tst mun samkvmt frustumnnum vera tmabundin ea rshlutabundin bseta norrnna manna fyrir hi "opinbera" landnm ca. 874 - ea fr v fyrir landnmsgjskulagi. essum tstvum bjuggu menn sem sttust margrmu gi dulafullrar eyju vestri, sem eir nttu og fluttu aftur til Noregs. Samkvmt Bjarna F. Einarssyni var etta hluti af hagfri 8. og 9. aldar: Anna hvort lgust menn Vking - ttu tistum vi simennta flk og herjuu, rndu ea rupluu - ellegar fru eir til eyjunnar sem sar fkk nafni sland, voru ar tstvum, sem voru eins konar Costco ess tma, ef skilja m Bjarna rtt. Ng var vst til af llu og a var drt. Eins og menn vita hafa Normenn vallt veri a sem mannfrin hefur kalla Big Shoppers. Gluttna slendinga dag er ugglaust ttu r Noregi og bundin litninga Ntmaslendinga sem flykkjast Costco eins og vru eir rlar Inglfs.

N er a einu sinni svo a ngur var fiskurinn og aulindirnar Noregi, og einnig fyrir okkar hefbundna landnm. Enginn ekktur n skipulagur tflutningur fiski fr Noregi var hafinn. Hann kom me kristninni mildum. a er einfaldlega rugl a tla a menn r Noregi hafi siglt til slands ttundu ld ea fyrri hluta eirrar nundu til a verka fisk og ararnytjar til a flytja r til Noregs. etta ber vott um njernishyggju. HeldurBjarni a vkingaskipin hafi veri frystiskip? Bjarni virist vera me mjg ykk og dkkntmamenningarslgeraugu Austfjararokunni og jafnvel a ilja sr vi ESB-ra egar hann talar um "tst fr Evrpu."

Geislakolsaldursgreiningarniur fr Stvarfiri hafa ekki veri birtar rttan htt og mig grunar a Bjarni oftlki r (ef r eru anna borfleiri en ein) sem er vitaskuld frilega ekki ngu gott til a sl fram tilgtu eins og Bjarni hefur sett fram um tst sna (Sj frtt visir.is hr ogathugasemdir mna vi frttina).

ur en g lendi t(i)stum vi menn vegnaessarar gagnrni minnar, sem g ugglaust vndum ur en a Guni Th. nlir flka beint brjskassan Bjarna, er vert a minna , a enginn eirra forngripa sem Bjarni hefur snt almenningi fjlda upptrosla frttum um tstina Stvarfiri, snir landnm fyrir hi hefbundna, good old circa 874 landnm.

Indverska perlan r krelti ? ?

00D026349363535A31CCD4A23DEBF80BC287807365C08601D8A9F1BAAC9D1715_713x0

Bjarni hefur snt landsmnnum nokkra fallegar perlur, sem fundist hafa rstunum Stvarfiri. Allar eru r lkar algengum tegundum af perlum sem oft finnast rstum hsa fr sguld/vkingatma slandi ea yngri rstum.

A sgn Bjarna er einperlan hugsanlega komin alla lei til Stvarfjarar fr Indlandi. Vi v getur maur vitaskuld aeins sagt Goodness, gracious me! ea kalla perluna Indversku prinsessuna. icon

etta er ekki Bjarni F. Einarsson og uppgraftarli hans. Myndin er r indverskum uppgreftri egar nveri fannst ar slenskt grgrti.

Bjarnisagi alj fr v fyrra a perlan vri r steini sem kallaur er krelt. etta steinaheiti hef g aldrei heyrt um og rtt fyrir mikla leit hefur mr ekki tekist a finna essa steintegund. g leitai a creolite og kreolite. 20. ld voru framleidd mjg endinga trglf Bandarkjunum sem sett voru saman r ykkum viarkubbum. au voru kllu Kreolite glf og eru vst endingabesta "parket" heimsins. Einnig ykist g vera viss um aBjarni s ekki a meina etta creolite.Kannski er etta bara credolite, steinategund fyrir autra slendinga, enda segir engin neitt vi essu rugli fyrr en Fornleifur gerir a n.

Bjarni gti vitaskuld veri a rugla saman vi cryolite, en perlan sem dr. Bjarni segir vera fr Indlandi er ekki r krlti, sem finnst meal annars Grnlandi. Datt mr hug aBjarni vri a meina karnel, sem komi hefur fr ran og Indlandi, en a er rautt/appelsnugult. v vri mikill akkur v fyrir frin ef Bjarni F. Einarsson segi okkur n fr v hva krelt er. Kannski er etta Cryptonite, etta grna sem dregur allan mtt r Spermann? Please Bjarni, frddu okkur frekar.

stod bls 10 munir bjarni

Nokkrar perlur hafa fundist "tstinni fr Evrpu", sem Bjarni hefur einnig kalla stainn, en enginperlnanna gefur hina minnstu stu til a tmasetja rstirnar til 8. aldar ea byrjunar eirra 9.

Dirham al Isalandyah14462934_606614369524650_5823437366848080192_ng s svo hr um daginn RV, a Bjarni hafi smuleiis fundi brot af arabskum dihram, sem mr snist fljtu bragi broti af eim texta (stafagerinni) sem myntbrotunum er, a peningurinn s fr 10. ld.

Walla Billah, Dubbhabibi. Peningurinn s tapaist a minnsta kosti ekki tstvarvintrinu, fyrir landnm tst fr Evrpu! FB Fornleifastofunnar hef g san fundi essa aldursgreiningu: Mia vi a sem hgt er a lesa honum var hann sleginn fyrir anna hvort Ismail ibn Ahmad, 279- 295 / 892- 907 ea Nasr ibn Ahmad, 301-331 / 914-943. Hann var sleginn af myntslttunni ( al-Shash ).

egar menn eru farnir a ra brotasilfur erlent, geri g mr vissuleg grein fyrir v a ll "brg" gilda egar slenskir fornleifafringar urfa a n sr digra sju til a geta grafi upp a ELSTA, a FYRSTA og a EVRPSKASTA. Bjarni vill ekki vera a arna fyrir austan smnarstyrkjum allt a 15 r, enda vri hann ef svo langur tmi lii vntanlega kominn nrisaldurinn og orinn of skjlfhentur til a stra d(r)nanum snum eins glsilega og hann gerir n (sj ljsmyndina efst).

En er ekki hgt a sleppa allri vitleysunni, tt fjr s vant?

Fyrir utan essa gagnrni mna, endurtek g a sem g hef oft sagt. Bjarni er gur fornleifafringur, sem grefur fallega og vel og v er leitt a sj hann falla smu slumennskugryfju ffri og mrg starfssystkina hans hafa dotti me innihaldslausum yfirlsingum og kerlingabkum.

Dr. Villi, Reykjavk 2017.


Afar lkleg strtulausn

strytukarl.jpg

Mr brust essar lnur fr Birni Hlmgeirssyni fyrrverandi starfsmanni Orkuveitu Hsavkur:

Sll Fornleifur.

Sendi r mnar hugmyndir um karlinn strtunni. Ekki ekki g manninn, en mr finns g kannast vi umhverfi. essar myndir eru trlega teknar 5-6km vest-su vestur af Laxamri Aaldalshrauni. mynd nr. 2 blasir vi fjallgarur sem g tel a su Kinnarfjll. Bogamyndaa fjalli bak vi borgina er fjalli me 3 nfnin. Galti, Bakrangi og gngufjall. Skessuskl til vinstri vi manninn og Np fellur ar niur gili. Til hgri myndinni sst Sklahnjkur gnfa yfir fjallsbrnina. 3 myndinni er horft til baka austur og nnur hraunborg notu. Heiin bak vi er Hvammsheii sem endar Heiarenda bak vi borgina. Undir heiinni glittir Lax, ar sem hn rennur til sjvar skammt noran vi Laxamri.

Hugleiingar Bjrns Hlmgeirssonar, Hli Tjrnesi.

Me kveju a noran.

Mr ykir tillaga Bjrns Hlmgeirssonar mjg lkleg eftir a hafa liti rnefnakort Landmlinga og nnur kort. Sjlfur hef g ekki komi arna rarair og aldrei gengi um hrauni. Maur a eftir.

Lklegast gildir s regla enn, sem manni voru innprentaar prfum gamla daga, a vera ekki a breyta neinu og stroka t sustu stundu. Myndin York fr 1893 var fljtlega tbin eftir leiangur Tempest Andersons til slands. etta var mynd r skuggamynda og eim fylgdi fyrirlestur, sem Anderson hlt vtt og breitt Bretlandseyjum. Bkin sem nefnd var sustu frslu var hins vegar fyrst birt ri 1903 og 10 rum hefur eitthva geta skolast til hj hfundi ea tgefanda.

anga til arar betri tillgur berast, heldur Fornleifur sig vi upphaflega skringu stasetningu strtunnar (nrri Laxamri) og n hina nkvmari skringu Bjrns Hlmgeirssonar. Fri g Birni mnar bestu akkir fyrir upplsingarnar. a er vallt gaman a sj a margir lesa Fornleif og hugleia mlin me honum egar hann veur villu.

Sj fyrri frslur um ljsmyndirnarhr og hr.

karl_i_strytu_4.jpg


Brf fr svrtum sau

s-l1600aa.jpg

etta er strmerkilegt brf sem er til slu. Furulegt er hins vegar a a hafi hafna slandi. Upplsingar sem seljandinn veitir er einnig nokku btavant. Brfi er fr manni sem kallar sig ri 1824 Jorgen Jorgenson (upp enskan mta). a er sent brur hans, Fritz Jrgensen. Fritz var glunafn yngri brir sspatans og loddarans sem ritai brfi og sem vi slendingar ekkjum sem Hundadagakonunginn.

Fritz ht raun og veru Frederik og var rsmiur, lkt og fair eirra brra og afi eirra murtt Sviss. Fritz sem fkk brfi ri 1824, var fair danska rsmisins ogskopmyndateiknarans Georg Urban Jean Frederik Jrgensen, sem oftast var kallaur Fritz lkt og fair hans og nafni.

1798-uj-travels-to-paris-to-study-with-breguet.jpg

Eldri brir Jrundar Hundadagakonungs, Urban J. Jrgensen.

Ekki vissi g til ess a afkomendur rsmisins Jrgensen hefu sest a slandi, og tel a vitaskuld nsta lklegt. Einkasonur Fritz, ess sem fkk brfi ri 1824, d barnslaus og hefur lklega erft brfasafn fur sns og nafna, mt brf fr svrtum sau fjlskyldunnar sem sat steininum London og bei ess a vera sendur down under. En hvernig brfi hefur svo enda hj slumanni lgu nesi vi Faxafla uppi sland og loks eins merkilegum sta og eBay ykir mr furu sta.

n ess a draga efa heiarlegan uppruna brfsins leiddi essi frtt strax hugann a strfelldum jfnuum sem hafa tt sr sta, bi Konunglega Bkasafninu og Rkisskjalasafninu/Landsarkivet for Sjlland sustu rum.

Vona g a nverandi eigandi hafi ruggaeigendasgu fyrir brfi ef g tki upp v a kaupa a.

Vi lestur brfsins tti mr merkilegt a sj a skurlknirinn, efnafringurinn, lkjfurinn, lgmaurinn og vintramaurinn John Pocock Holmes, sem einnig var frgur ri 1845 fyrir a hafa fyrstur manna tbi pemmican Bretlandseyjum fyrir leiangra um ekkt svi Kanada, hafi teki a sr a taka mti og senda brf Jrundar ri 1824.

1745-jurgen-jurgensen-arrives-in-le-locle-and-works-with-hourie.jpg

Afi Jrundar Hundadagakonungs, JF Houriet, og dttir hans Sophie Henriette, sem giftist Jrgen Jrgensen rsmi, fur Jrundar Hundadagakonungs og Fritz (Frederiks) rsmis, sem fkk brfi fr brur snum ri 1824.


mbl.is Brf fr Jrundi til slu eBay
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Skkulai-Sigga - Fyrsta fornplakat Fornleifs

tinni_og_kolbeinn.jpg

Heilaga hmeri! Tinni og Kolbeinn kafteinn hafa enn einu sinni leyst eitt erfiasta vandaml slensku jarinnar. Ekki hafa eir mynda rkisstjrn hinu stjrnlausa landi, tt ragir su. eir hafa hins vegar fundi bestu jlagjfina r sem eir telja a muni seljast betur en verstu Arnaldsreifarar Indriasonar. eir flagar sl einnig tvr flugur einu hggi, v etta er lklegast besta tkifrisgjfin ri 2017.

Tinni og Kolbeinn hafa hjlpa Fornleifi vi a tba bestu jlagjfina r: Skkulai-Siggu me sitt dularfulla bros sem neitanlega minnir lokkandi glott Mnu Lsu ar sem hn hangir lngum Louvre-safninu Pars.

chokoblog_fornleifur.jpg

MONA LISA slands neanveru Bankastrti 1932; etta er fyrsta fornplakat Fornleifs, og vonandi ekki a sasta. Chokolat Pupier, var nafn verksmiju eigu fjlskyldunnar Pupier Saint tienne (sjhr og hr) sem lt tba essar smmyndir sem fylgdu skkulainu sem eir framleiddu.

escoffiersept.jpgPupier-verksmian i Saint-tienne velmektardgum hennar, egar "Skkulai-Sigga" var sett pakkana eirra.

Skkulai Sigga kom upphaflega heiminn skkulaipkkum Frakklandi snemma 4. ratug sustu aldar.

Fyrirtki Chokolat Pupier, var stofna ri 1860 bnum Saint-tienne suvestur af Lyon Loire hrai i Rhne-Alpes Suaustur-Frakklandi. Pupier var selt ru fyrirtki, CMOI, ri 1981. CMOI er n fyrir nokkrum rum alveg htt a nota nafni Pupier. Chokolat Pupier framleiddi um langt skeiskkulaipakka sem var stungi kortum me uppfrandi efni, mannbtandi og jafnvel trarlegu. Slk kort pakkavru tkuust va og einnig var msu frlegu og uppbyggilegu gauka tbakspakka sem framleiddir voru Evrpu lok 19. og byrjun 20. aldar. Seinna komu leikararnir, sem vi verandi gamalmennin ekkjum manna best, einnig rykkmyndirnar a gleymdum stimplatyggjmyndunum.

tre_kort_2.jpg

langan tma var efni smkortunum sem finna mtti pkkum Chokolat Pupier frsla um lnd og jir heimsins. Venjulega voru kortin rj fyrir hvert land. Kortin voru framleidd tmabilinu 1920-39. annig var Skkulai-Sigga og tv nnur kort, ar sem slandi voru ger skil, til ri 1932. Kortin rj voru alls ekki str, ea aeins 5,1 x 6,9 sm a str.

img_5972_b_1295906.jpgFyrir utan Siggu upphlutnum, (sem er n ekki alveg rttur ar sem vesti er rautt lkt og norskum bningum), var framleitt kort me landakorti af slandi og anna sem sndi slenska fnann (reyndar rngum litum) og skjaldamerki. Dekru frnsk brn gtu egar au hfu safna 6 ea 9 kortum fari me au t nstu nstu b og afhent og fengi njan skkulaipakka. var goti gata svo ekki vri hgt a nota a aftur. Franskir tbakssalar seldu venjulega einnig skkulai og eftir nokkur r voru dekruu brnin orin tbaksfklar. G brn og g ltu sr hinsvegar ngja a safna kortunum og og setja au albm sem hgt var a kaupa til a halda safni snu til haga. a hafa sumir gert af mikilli natni

Plakati

Skkulaikorti me upphlutsfegurardsinni Siggu, sem Fornleifur keypti eBay, er n til slu 50 x 70 sm. stru plakati sem Fornleifur gefur t. a passar t.d. vel standardramma, sem mis fyrirtki selja, t.d. strverslun ein sem rlega bur brennuvrgum a kveikja risvxnum, snskum geithafri. Vi segjum ekki meira, missj. En myndinni hr fyrir ofan er Fornleifur einmitt binn a setja Siggu ramma fr snska geithafrafyrirtkinu.setningin er auveld maur hafi 12 umla eins og Fornleifur.

Hgt er a panta etta fyrsta Fornplakat Fornleifs, sem er skemmtilegum retro-stl og fallegum, sterkum litum, me v a senda lnu til Fornleifs fornleifur@mailme.dk me fullu nafni ykkar, heimilisfangi og sma. Leibeininga um greislu vera sendar eins fljtt og aui er. egar greisla berst verur plakati sent me A-psti fr Danaveldi plakatpoka og plakatrri uppgefi heimilisfang - og voil - Fornleifur kemur veg fyrir a i fari jlakttinn ef greisla berst mr fyrir 15. desember 2016. Athugi: upplagi er takmarka svo fyrstur kemur fyrstur fr. En a eru ekki bara jl framundan. Afmli, fermingar og arar tillur er hgt a finna sr til a taka tt essu sauasaklausa mansali Fornleifs.

Veri mesendingarkostnai fr Danmrku til slands er 240 danskar krnur, en drara ea 3300 slenskar krnur (um 200 DKK), ef menn yfirfra greisluna r slenskum netbanka slenskan bankareikning Fornleifs (.e. fjrhaldsmanns hans Vilhjlms Arnar Vilhjlmssonar). i skrifi Fornleifi fornleifur@mailme.dk


Odin med sin solhat p Fyn

web2-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn.jpg

Af og til tager Fornleifur skeen i den anden hnd og skriver dansk p gadeniveau. Et fantastisk fund som danske amatrarkologer gjorde i august i r p Fyn har gjort denne danske epistel ddndvendig.

web-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn-500x333.jpg

Ved Mesinge p Hindsholm fandt man p en bar mark en yderst interessant Odin-figur. Lignende genstande har man tidligere fundet i Sverige (i Levide og Uppkra), samt i Rusland (Staraja Ladoga).

oden-levida-full-figure-214x300_1293677.jpg

Odin fra Levide

odin_uppakra_skane.jpg

Odin fra Uppkra

De fynske arkologer mener, at det som figuren brer p hovedet og visse mennesker ville tolke som horn p en hjelm, er stiliserede ravne, d.v.s Huginn og Muninn. Selvom der her ikke skal afvises at der er tale om stiliserede ravne, er der dog intet tydeligt ved udformningen af "hovedprydet" som minder om ravne - og som bekendt kunne man i vikingetiden sagtens stilisere ravne bedre end med de buer som man ved frste jekast tolker som ravne.

Her skal der ikke rokkes ved den antagelse at det drejer sig om en gengivelse af selveste Odin den verste af Aserne. Ej heller vil der her forsges at overbevise nogen om, at Odin havde horn monteret p en ussel hjelm.

Tror man derimod p skriftlige overleveringer fra Island, ved vi at Odin bar mere end 200 forskellige navne, hvoraf man skulle kende nogle da man gik i gymnasiet p Island i min ungdom.

Den lrdom som blev banket ind i ens hoved p Island dengang fr mig til at overveje, at man i stedet for at se to ravne p Odins hoved, nr de normalt satte sig p hans skuldre og hviskede ham i rerne, skulle forestille sig en hat. Jeg vil faktisk vove min arkologpels ved at fremlgge den alternative hypotese, at Oden brer en hat p den nyfundne figur fra Mesinge.

Ikke hvilken som helst hat, men guden Hermea' hat - en gte grsk solhat for vandrere.

k11_7hermes.jpg

Jeg er ikke den frste til at ppege et slgtskab mellem Hermes og Odin. En af de frste til at gre det var den hollandske germanistiker Jan de Vries (1890-1964). De Vries ppegede i sin Altgermanische Religionsgeschichte visse ligheder mellem Odin og Hermes samt Hermes og hinduismens gud Rudra.

Her skal de Vries hypotese underbygges ved prsentationen af tre af Odins navne for at at understtte slgtskabet med Hermes:

Httr (Hat)

Shttur (Bredhat/langhat)

Gangari, Ganglari eller Gangleri (Vandrer, vandrermand)

Hermes bar gerne en stor hat for vandrere, med store skygger som beskyttede dem for solens strler. Hans hat havde en ganske lille puld. Den slags hatte som Hermes brer i antikkens kunst kendetegnes p grsk som πέτασος (Petasos). Hermes var sendebud og vandrede meget. Det havde han til flles med Odin.

k12_14dionysos.jpg

Desuden var et andet af Hermes' attributter en vandrestav eller et spyd. Spyddet var ogs et attribut som var fastankret til flere af Odins mange navne. Nogle af de navne han bar, som har tilknytning til spyddet, er:

Geirlnir (Spyddets bud)

Geirlni (Spyd angriber)

Geirtr (Spydgud)

Geirvaldr (Spydmester)

Biflindi (Spydryster - som m vel overstters som Shakespeare p engelsk)

Darraur (Spydmand)

euphronios_krater_side_a_met_l_2006_10.jpg

lekythos_of_hermes.jpg

image005.jpg

Jagtguden Hermes med alle sine spyd og en bue. Lg mrke til hatten.

Eftersom jeg savner dyb viden om guden Rudra, tr jeg ikke uddybe noget om Rudras lighed med Odin. Men blot dette: Rudra bliver ganske vist kendetegnet som den mgtigste af alle guder som fint korresponderer med definitionen af Odin: stur sa. Desuden var Rudras attribut ikke et spyd, men en drabelig trefork, og i stedet for at vre spydgud var han frst og fremmest en bueskytte i lighed med Hermes.

hermes_warrior_louvre_g515_b.jpg

Hermes holdt gerne et lille scepter som med tiden er dog blevet bedre kendt som Mercurs slangestav. Men kigger man p tidlige fremstillinger af Hermes med sin stav p grske lerkar, kan man klart se, at der oprindeligt ikke var tale om s tydelige slanger p staven som i den romersk gudekunst.

Der er derimod store ligheder mellem formen af den Hermes stiliserede scepter og de meget senere skandinaviske Odin-fremstillinger, f.eks. den som er fundet ved Mesinge. Der kunne naturligvis vre tale om tilfldigheder. Men det som Odin brer p hovedet ligner dog mere en hat end to hviskende ravne. Sammen med mytologiens navneregister for Odin som bar store hatte og spyd lige som hans kollega Hermes, s er jeg i hvert fald tilbjelig til at tro, at Odin snarere har grske aner, end at han var gay (bsse), sdan som visse forskere indenfor det fortrffelige fag arkologiske gender-studier (bl.a. Brit Solli, Oslo) hare fantaseret over. Mske var han det ogs - i hvert fald en smule bi. Hvad genstanden fra Mesinge var, m man nu diskutere. Den var dog ikke en fragmentarisk loplukker.


Kaupmaurinn horninu - hlaut 10 r

hjartarbu_1967_1292091.jpg

Margir eldri Reykjavkingar sem lifa hafa af heilsusamlega tbaksneyslu muna kannski eftir Hjartarb Lkjargtu 2. ar var seltmiki af alls kyns tbaki, ppum og kveikjurum, en einnig slgti, konfekt og jafnvel pylsur og reyndar einnig einhverjir vextir til a vega upp mti allri hollustunni.

Um 1965 flutti essi verslun inn Suurlandsbraut 10 (myndin efst er tekin ar ri 1967 af l. K. Magnssyni ljsmyndara morgunblasins), og ar var lngum verslun og "sluturn" me essu nafni, svo a eigandinn seinni rum, ea san 1996, hafi engan htt tengst eim Hirti sem upphaflega rak verslunina Lkjargtu.

8. ratug sustu aldar, er g var Landsprfsdeild rmlaskla, komum vi ar oft vi nokkrir bekkjaflagar a lokinni leikfimi sem vi sttum Laugadalshllina hj kennara sem sar var strtflytjandi saltfiski. Hjartarb fengum vi strkarnir okkur iulega pylsu og kk, og jafnvel Prins Pl eftirrtt. var hlfbrir Hjartar ar bak vi barbori. Annar hlfbrir hans, og elstur hlfsystkyna Hjartar, var sonur hlfsystur afa mns. Hjrtur Fjeldsted rnason sameiginlegur fair essa frnda mns, Hjartar Hafsteins Hjartarsonar (f. 1908), og Hjartar Fjeldsted Hjartarsonar kaupmanns (f. 1919) hafi rum ratugi sustu aldar veri annlaur charmeur (les kvennamaur) Reykjavk og eignast fjlda barna me mismunandi konum. Sannur slendingur a.

En n er hn Hjartarb stekkur, v lkast til er n, egar etta er rita, bi a rfa hsi Suurlandsbraut 10. ar ugglaust a byggja nja og enn strri hll ea htel me sprnugrnar rur sem Esjan getur spegla sig .

a er hins vegar Hjrtur Hjartarb sem er hetja essarar greinar. Hn fjallar reyndar um ara tma lfi hans en verslunarstrf hans Reykjavk, og aan af sur tbak ea vexti.

svo a Hjrtur Fjeldsted Hjartarson (1919-1969) yri ekki gamall tti hann sr nokku litrkan feril sem ekki var tlistaur minningagreinum eins og oft gerist um litrka menn.

Fkk tu r fyrir a hafa jnusta jverja

hjortur_fjeldsted_hjartarson.jpgHjrtur Hjartarb var einn s slendinga sem fkk hve lengstanfangelsisdm fyrir a hafa unni fyrir jverja sara stri.

Hr skal strax teki fram, og undirstrika me ykkum blanti, a Hjrtur Fjelsted fkk venjustrangan dm fyrir dmstlum Danmrku - mia vi r yfirsjnir sem dnsk yfirvld hfu vissu um a hann hafa frami. Var dmnum reyndar sar breytt fjgurra ra dm, lkt og oft gerist me samreiamenn jverja Danmrku strrunum.

Lklegast hefur Hjrtur ekki veri mikill nasisti. Hann var greinilega tkifrissinni og dultill vintramaur eins og gerist me unga menn. En ar var fyrst og fremst atvinnuleysi sem neyddi hann eins og marga ara unga og ftka menn Danmrku til a f sr miur kjsanlegar verkamannavinnur hj jverjum og skalandi strsrunum.

Mr hefur svo sem lti mr detta hug a jerni hans hafi tt kvein hlut a mli egar Danir dmdu hann eins ungt og eir geru. Algjrlega sannaur grunur um a hann hafi veri "verri" nasisti en sannaist hann, t.d. flagi Waffen-SS, hafi einnig eitthva a segja viuppkvaningu hins unga dms. a hafi smuleiis hrif a hann viurkenndi ahann hefi veri svokallari E.T. sveit (Efterretningstjenesten undir Schalburgkorpset) annig var liti a hann hefi haft tengsl vi hina alrmdu HIPO lgreglu Kaupmannahfn. Hjrtur stti einnig um upptku Waffen-SS ma ri 1944. Finnst nafn hans einum lista yfir slka upptku, en ekki verur s a hann hafi nokkru sinni jna SS og aan a sur veri kallaur "sessn, til a fa fyrir vgstvarnar. Hefur honum greinilega stainn veri thlutavaktmannsstarf hj Sommerkorpset (sj near) sta ess a jnusta vgstvunum.

Svo segir um dvl hans Danmrku strrunum minningargrein Morgunblainu ri 1969:

Enda tt seinni heimsstyrjldin vri skollin lt Hjrtur a ekki aftra sr fr a fara t tilDanmerkur og kom hann til Kaupmannahafnar marz 1940 rtt ur en jverjar hernmu Danmrk. Hernm Danmerkur var ess valdandi a Hjrtur og margir arir slendingar uruinnlyksa ar og annars staar meginlandi Evrpu. Hjrtur var alla t duglegur og rragur. Hann stundaimis strf Danmrku og zkalandi ar til strinu lauk en kom hann heim aftur og rtt fyrir hin erfiu strsr var kjarkurinn bilandi og hann hfststrax handa um a fstarf vi sitt hfi hr heima gamla Frni.

hr s sagt hreinskilnislega fr, sem ekki er hgt a segja a sst hafi oft minningargreinum um ara slendinga jnustu 3. rkisins, er vitaskuld sneitt framhj msu, sem greinarritari hefur kannski ekkert vita um.

lgregluskrslum sem teknar voru af Hirti eftir a hann var tekinn hndum Danmrku ri 1945, kemur ljs tarlegri saga:

Eftir komuna til Danmerkur mars 1940 og eftir a hann var innlyksa Danmrku, starfai hann fyrst semastoarmaur hj sltrara Holte, ea fram til febrar 1941 a hann tk fggur snar og skri sig vinnujnustu skalandi. dvaldi hann hlft r Hamborg. ar vann hann fyrir fyrirtki sem ht Hker & Hne. Vinnan flst jarvegsframkvmdum vi Elben og san vi hreinsun eftir loftrsir inni Hamborg.

levysohn.jpgSneri hann san aftur til Kaupmannahafnar, ar sem hann starfai sem einkajnnfyrir aldraan generalmajor, Grut a nafni, og sar hj gmlum gyingi, heildsalanum "Levisohn Klampenborg". Hr er ugglaust tt vi William Levysohn (d. 1943; Sj mynd hr til hgri). Hj Levysohn starfai hann fram til febrar 1942. Um stund var hann atvinnulaus en jn 1942 fkk hann starf sem jnn og uppvaskari hinum fna veitingasta Els miborg Kaupmannahafnar. En 2. september 1942 hlt hann aftur til skalands til a stunda verkamannavinnu. Hann starfai etta sinn vi votta sporvgnum Berln. ar var hann hlft r ea fram mars 1943.

͠annarri skrslu lgreglunnar upplsti Hjrtur a hann hefi Berln starfa me rum slendingi, Hjalta Bjrnssyni og a eir hefu yfirgefi vinnusta sinn leyfisleysi og haldi til Flensborgar og veri handteknir egar eir reyndu a komast yfir landamrin. Hjalti essi tk seinna tt njsnaleiangri til slands aprl 1944 og var handtekinn samt rum og dmdur fyrir njsnir slandi. Danska lgreglan grunai mislegt, m.a. vegna ekkingar mlum Hjalta og samskipta hans vi danskan lgreglumann og furlandssvikara, Andreas Hager Pelving, sem starfai um tma vi a safna saman slendingum til njsnaleiangra. Pelving var miklu betur ekktur fyrir hrottaskap og tttku sna afr a gyingum Danmrku og sar kommnistum.

side_15_edgar_abrahamson.gifKominn aftur til Kaupmannahafnagegndi Hjrtur msum strfum sem jnn, meal annar hj rum ldnum gyingi, heildsalanum "Abrahamsen Rungsted" (hann ht Reyndar Edgar Abrahamson; Sj myndi hr til vinstri) og sar hj ru gamalmenni, ekkju Nielsens framkvmdastjra Strandvejen 130 Hellerup. Sar vann hann vi lagerafgreislu hj Burmeister og Wain fram til desember 1943. 2. febrar 1944 hlt hann n til skalands og vann ar verkamannastrf Leipzig fram til ma 1944, ar sem hann var mlari verksmijuhsni Agfa.

n ess a ljka vinnusamningi snum skalandi sneri hann ekki aftur anga a loknu orlofi Kaupmannahfn en meldai sig ess sta inn a sem daglegu tali var kalla Sommerkorpset (Wachkorps der Luftwaffe in Dnemark) og starfai n um tma sem vaktmaur flugvllum Jtlandi og verksmiju Kaupmannahfn. Verksmijur sem unnu fyrir jverja voru vaktaar til a koma veg fyrir rsir andspyrnumanna.

Fjlskyldanfylgdist me honum og treysti honum ekki

Hjrtur gekk hjnaband nvember 1944 og ht dnsk kona hans Ella Annina N(afni leynt, fdd 1917). Hn var ttu fr Borgundarhlmi. au ttu saman barn sem var ori riggja mnaa gamalt er Hjrtur var hnepptur fangelsi 1945. Ekki er gefi upp kyn barnsins skrslum danskra yfirvalda.

Eftir a Hjrtur var hnepptur fangelsi ri 1945 var fjlskylda Ellu Anninu Kaupmannhfn kllu stina til a gefa skrslu um Hjrt og sumir voru viljugri til ess en arir. Ella Annina var sninn me barn sitt til Borgundarhlms og gaf v ekki skrslu.

Greinilegt var a fjlskyldan grunai hann um grsku og hlt t.d. mgur hans a hann starfai fyrir sku ryggislgregluna ea HIPO (hinar alrmdu dnsku hjlparlgreglu sem voru eintmir bfar, hrottar og illmenni). Fjlskylda konu hans s hann aldrei neinum einkennisbningi og mgur Hjartar og murbrur konu Hjartar kktu tskur hans en fundu ekkert sem undirbyggt gti ann grun. A sgn ttingja mun kona hans hafa veri mjg dpur egar Shell hsi, ar sem Gestapo hafist vi, egar hsi var fyrir sprengjursum orustuflugvla Breta. Hn hlt a sgn, a hann vinni ar fyrir jverjana. a geri hann alls ekki.

Dnsk yfirvld einblndu smuleiis tengsl Hjarta vi slenskan njsnara (Hjalta Bjrnsson) og veru hans Sommerkorpset sem leyst var upp febrar 1945. Margir flagar Sommerkorpset fru strf fyrir E.T. (Efterregningstjenesten) , Hipo-korpset og arar vafasamari deildir danskra samverkamanna jverja Danmrku strrunum. a sannaist Hjrt af launaskrm E.T. a hann hafi starfa fyrir E.T. sem var hluti af Schalburgkorpset. Konur tvr sem bent hfu andspyrnumnnum Hjrt gtu ti rtt eftir strslok, og uru til ess a hann var hnepptur fangelsi, upplstu hins vegar a r vissu a hann hefi veri einkennisbningi Sommerkorspet. Starfi Hjartar hj E.T. var a fara t gtur og strti, einkenniklddur, og njsna um samtl Dana gtum ti og ljstra upp um flk ef hann yri ess vs a illa vri veri tala um setulii ea Hitler. Hann sagist aldrei hafa framselt nokkurn mann hendur eirra sem su um barsmarnar flki sem sagi skoun sna torgum ti. Ekkert slkt kom fram vi yfirheyrslur rum starfsmnnum E.T. og HIPO. Tvr slenskar konur af fnum ttum, bsettar Kaupmannahfn, stu sig hins vegar miklu betur slkum slur- og uppljstrunarstum og hlutu einnig fyrir a verskulaa dma.

rtt fyrir a ekki vru frar neinar snnur a anna hvort hrottaskap eaalvarlega glpi Hjartar Fjeldsted Hjartarson gu jverja, hlaut hann 10 ra fangelsisdm, sem verur eins og fyrr segir a teljast efri kantinum mia vi fbreytilega "afrekaskrna".

Fyrir utan a jerni hans gti hafa auki rum fangelsisdminn, voru margir Danir og einnig dmarar eirri skoun a starfsmenn E.T. vru allir fyrrverandi og aflga Waffen-SS liar. Njustu rannsknir danskra sagnfringa sna hins vegar augljslega a svo var alls ekki. Aeins rm 10% eirra komu r eim Waffen-SS sveitum sem Danir tilheyru (Skv. Andreas Monrad Petersen (2000): Schalburgkorpset: historien om korpset og dets medlemmer 1943-45. Odense Universitetsforlag, s. 179).

Grtbroslegt er t.d. a sj a Waffen-SS maurinn sem g hef unni a heimildavinnu um fyrir Simon Wiesenthal Center i Jersalem, sem skar eftir v a hann veri dmdur fyrir glpi sem hann tk tt fangabu Hvta Rsslandi ri 1941-42, fkk minni dm en Hjrtur Fjeldsted. Dnsk yfirvld hfu afar takmarkaan huga hugsanlegum morum mannsins Bobruisk Hvta Rsslandi. Rttarkerfi Dana var mjg furulegt eftir sari heimsstyrjld.

Mig grunar, og leyfi mr a halda fram eftir a hafa lesi hundrui dma Kbenhavns Byret fr essum rum, a Hjrtur Fjeldsted hafi veri dmdur allt of ungum dmi. Sekt hans var ekki eins alvarleg og fjlda annarra sem dmdir voru svipuum dmum, og a fyrir miklu verri afbrot. Nasistasleikjan Gunnar Gunnarsson framdi verri afbrot me blindir adun sinni nasismanum. Afbrot forsetasonarins Sveins Bjrns Sveinssonar, sem dmdi mann til daua og ofstti konu kynferislega (sj hr) var mikill. Meleikur Gumunds Kambans mori (sj hr) og gyingahatur flokksbundins krata slandi (hr) voru a mnu mati miklu verri glpir en gjrir ungs manns sem fkk sr vinnu Berln og Hamborg til eiga til hnfs og skeiar - og a voru svo sem til nasistar me vafasamari fort sem versluu annars staar Lkjargtunni - en a er svo nnur saga.

a var v a mnum dmi enginn moringi ea harvtugur nasisti sem seldi tbak Hjartarb. slensku moringjarnir stu hins vegar gum embttum, rherrastl ea runeytunum. a voru fyrirmenn sem t.d. vsuugyingum dyr og dauann me v a hafna flki landvist. ntmanum sitja kollegar eirra smu slum og tma ekki a bja einum eirra sem vsa var r landi. a var Felix Rottberger, fyrsti gyingurinn sem fddist slandi. Yfirvld tma ekki og vilja ekki bja honum til slands tilefni af 80 ra afmli hans. Felix var vsa r landi me foreldrum snum og systkinum ri 1938. slenskir mektarmenn sendu fjlskylduna dauann.

a var ekki, og er ekki, sama hver maurinn er.


Felix hefur alls ekki gleymt slandi

felix_der_islander.jpg

.. en hefur sland gleymt honum?

Sla dags gr k g suur hina fallegu eyju Mn samt konu minni. a var reyndar fyrsta sinn sem vi heimsttum fgru eyju og kom hn okkur bum vart. Erindi var a hitta gamlan og gan vin, Felix Rottberger, fyrsta gyinginn sem fddist slandi.

Foreldrar Felix komu til slands ri 1935 en var vsa r landi ri 1938. Margir hafa rita um afdrif fjlskyldunnar slandi, mest hafi veri frt skldlegan bning, fyrst og fremst af Einari heitnum Heimissyni. g sagi hins vegar alla sguna eirra, sem var betur skjalfest Danmrku en slandi. Einnig greindi g fr afdrifum fjlskyldunnar Danmrku eftir a eim hafi veri vsa fr slandi. Um a m allt lesa bk minni Medaljens Bagside (2005) sem hgt er a f a lni nokkrum gum slenskum bkasfnum.

Liin voru nu r gr san g s Felix og konu hans Heidi sast, er au gistu hj okkur ri 2006 (sj hr). gr (1.9. 2016) hlt hann fyrirlestur safnaarheimili Magleby Mn, ar sem hann gistir sumarleyfinu hj gum vinum. Fjlmenni var og var fyrirlestur Felix afar hugaverur og skemmtilegur v karlinn er fyndinn og gur sgumaur.

visad_ur_landi.jpg

Hann greindi stoltur fr v a hann hefi fst slandi ri 1936, en smuleiis fr eirri dapurlegu stareynd a honum og fjlskyldu hans var vsa r landi. Sji hr hva skrifa var Morgunblainu ann 28. aprl 1938 - Og i sem hamist mest t af flttamnnum ntmans: Geri a n fyrir mig og skammist ykkar rlti, svo a g geri mr fulla grein fyrir v a a er bi heiarlegt og mgulegt a lkja essum tveimur tmum og flttamannahpum eins og gyingum og mslmum saman, a minnsta kosti mean a meirihluti mslma heimsins hatast t gyinga.

felix_og_faninn.jpgFelix, sem brtt verur 80 ra, greindi einnig fr heimskn sinni til slands ri 1993. Hann hefur mikla reynslu af v skalandi a mila af lfsreynslu sinni og sgu fjlskyldu sinnar.

Er hann heldurfyrirlestra hefur hann vallt me sr skjalatsku fulla af minningum, blum og bkum, ar sem um hann hefur veri skrifa. Hann hefur einnig rj fna me sr tskunni. ann danska, ann slenska og ann sraelska. Danmrk, sland og srael eru rki sem eru honum afar hugleikin, svo a hann lti sig sem jverja. Enda hefur fjlskylda hans bi skalandi san a foreldra hans fluttu anga ri 1955 eftir langa rautargngu Danmrku, ar sem oft var ltil sla a vera flttamaur af gyingattum ef maur hafi komi til landsins fyrir str. Fordmarnir og smmunasemin lifi ar fram og vilja margir Danir sem minnst um tma heyra.

See you in Iceland, Felix smile

img_3223b.jpg

Ljsmynd af ljsriti af ritari ljsmynd af rnu r Jnsdttur: Arna r hefur fengi srstaka undangu til a birtast hr essu forngripa og steingervingabloggi Fornleifs. Ljsmyndarinn, Vilhjlmur rn Vilhjlmsson, og fegurardrottningin eiga a sameiginlegt a au hafa stokki stng; Hn sem frjlsrttarkona, en Vilhjlmur Stng jrsrdal.

Felix var trtt um sland fyrirlestrinum gr, lkast til vegna ess a g hafi slegist me fr. Fagnai hann rangrinverandi landslis sns (v slenska) og sagi san fr nlegum kynnum snum af slenskri fegurards, sem hann rakst sumar skemmtigarinum Europa Park, nrri Freiburg skalandi ar sem hann br hsi umsjnamanns grafreits gyinga bnum.

Felix hafi hitt rnu r Jnsdttir,Ungfr sland sem einnig hreppti titilinn Miss EM 2016 arna garinum. Felix var arna staddur me barnabrnum snum og gerisr lti fyrir og gaf sig tal vi rnu r, essa brhuggulega konu fr slandi, sem hann sjarmai rugglega alveg upp r hhluum sknum - og sagi san me glettni auga eins og honum einum er lagi, a hann vri slendingur alveg eins og hn og spuri hana, hvort hn si a ekki. Arna hvi, og sndi hann henni vegabrf sitt ar sem stendur a hann hafi fst Reykjavk. egar hann upplsti hana a hann yri ttrur hr september lt hn au or falla a hn myndi reyna a sem hennar valdi sti til a lta bja honum til slands! Hn ritai fyrir hann mynd af sr fullum skra.

Hvort fegurardrottningunni fr slandi hefur fengi einhverju framgengt v, sem g vona a hn hafi, ver g n a upplsa, en vona um lei a allir haldi v leyndu svo afmlisbarni frtti ekkert um sinn, a egar hann bau mr jl sl. afmli sitt kva g egar a fara veisluna. En um lei hf g skn til ess a essum Heiursslendingi yri boi til landsins meira en 78 rum eftir a honum var vsa r landi vegna uppruna sns, trar og nafns, sem ekki hentai sumum slendingum.

Guni Th. Jhannesson ltur ekki sr standa

Ekki st Forseta slands, Guna Th. Jhannessyni, sem egar hefur sagt sig viljugan til a bja Felix til veislu Bessastum ef stjrnvld geta borga fyrir formleg bo til Felix ognokkurra dag heimskn hans og konu hans Reykjavk. Felix sr t.d. sk heitasta a geta heimstt grf mmu sinnar sem d slandi og murbrur sns, Hans Mann Jakobssonar, sem hann heimstti ri 1993.

B g n eftir svrum Lilju Daggar Alfresdttur utanrkisrherra og rkisstjrnarinnar.

Vona g svo sannarlega a stjrnvld sji sr frt a bja essum sjarmerandi og sunga slendingi heimskn. Hann hfar bi til the beauty and the beast, .e.a.s. fegurardsarinnar fr slandi og karlpungsins, brur Fornleifs, sem er a sgn me ljtari mnnum, egar hann skrifar essar lnur.

felix_og_heidi_rottberger.jpg

Felix og eiginkona hans Heidi, sem sk og upprunalega fr Berln. Hn starfai lengst af sem hjkrunarkona. Hn sneri til gyingdms. Hr heldur hn forsumynd af DV fr 1993 egar au hjnin og yngstu brn eirra, Thorsten og Anja, heimsttu sland. Felix gantast a gmlum vana. Ljsm. eins og arar vi etta blogg: Vilhjlmur rn Vilhjlmsson.

slendingar hefu mjg gott af v a kynnast Felix Rottberger aftur. Viss er g um, a slkt bo fr slandi vri besta gjfin sem hgt vri a gefa slendingnum Felix Rottberger 80 ra afmli hans, og felur jafnframt sr tkifri til uppgjrs vi dapurlega atburi slandssgunni.

Snum a vi hfum ekki gleymt honum og heldur ekki eirri smmunasemi og fordmum sem uru til brottvsunar hans og fjlskyldu hans ri 1938. Bjum honum n sem jhfingja og tkum mti honum sem eim slendingi sem hann er, rtt fyrir ann fjandskap sem mttifjlskyldu hans 4. tug sustu aldar.

Tmarnir breytast og mennirnir me


etta er ekki negri

jpegnegerhoved_1033232y.jpg

anda hemjulegrar yfirborsmennsku og hrasoinnar ffri ntmans, ar sem flk me srleyfi frelsi og einkartt rttarskoanir vill lta banna rum skoanir og hugsanir, eru a vitaskuld ekki mikil tindi egar Rkislitasafn Dana, Statens Museum for Kunst (SMK), Kaupmannahfn breytir titlum verkum listasafni dnsku jarinnar.

ll verk sem sna blkkumenn og negra, sem mjg lengi hafa dnsku veri kallair negre (neger eintlu) f nafnabreytingu. Neger er or sem lkt og negri slensku ervitaskuld upphaflega leitt aflsingaorinu niger latnu sem ir einfaldlega svartur). Han fr vera negrar kallair Afrkumenn Statens Museum for Kunst (sj hr).

N er essi gullfallega smmynd af negrastlku eftir hollenska meistarann Karel van Mander hinn rija, sem varveitt er SMK, ekki lengur af negra og banna er a notast vi upphaflegan titil verksins Negerhoved. N vera menn a kalla verki "Et afrikansk hoved". a kalla svart flk sem kannski er ftt og uppali Danmrku ea slandi fyrir Afrkumenn? Hvar endar vitleysan?

Norurlndum uru Normenn fyrstir til a hoppa essabandarsku yfirborsmennskuog banna negraor oghottintotta barnabkum. Vart er nokkur negri sjanlegur lengur prenti Svj. Tvskinnunginn rfst Skandinavu ekki sur en BNA. Negrar sjlfir mega t.d. kalla sig nigga, en vi bleika flki verum a kalla Afrkumenn. Jafnvel tt a Afrkumennirnir s ekki fddir Afrku.

Vitaskuld eru margir Danir sem efast um etta tiltki Statens Museum for Kunst, enda er etta ekkert anna en dmadagsrugl. Afrkumenn geta veri a mjg mismunandi uppruna. Afrku bjuggu negrar, en einnig flk af msum rum uppruna, svo sem Berbar, Arabar og gyingar. Vi eigum sameiginlega formur og fur meal eirra sem n a kalla Afrkumenn. ll erum vi, misjafnlega sapiens, upphaflega komin fr Afrku, en hfum lsts og aflitast leiinni norur. Ea anga til a sumir, eins og slendingar, eru ornir svo litlausir a eir htta rkhugsun egar eim er skipa a af flki lndum ar sem rkhugsun og skynsemi virast vera bannor.

Mlverki hr fyrir nean er af manni, ljsum yfirlitum me rauar kinnar, sem fddist Marokk, en bj Lundnum 19. ld. Hann var gyingur - sem fddist ...., j .. Afrku. Forfeur hans urftu a flja fr Spni ea Portgal vegna ess a eir voru gyingar, og a var lklega einnig stan fyrirv a tt hans leitai til Niurlanda, Bretlandseyja og Marokk. Sjlfur skilgreindi hann sig sem gying, en hann bar lklega spnskt ea portgalskt nafn og ef til vill hollenskt, ef ekki nafn fyrir ll tkifri, svona til vonar og vara ef ofsknir hfust aftur morgun - en hann var samt sem ur Afrkumaur. Hann fddist Afrku. Flk sem ekki vissi betur gti liti a hann vri Skoti, og ef myndin hngi Statens Museum for Kunst, yri vst a breyta titlinum myndinni af gyingnum sem hangir safni New York Afrkumann til a fylgja jafnrttisreglu.

ump_show_public_image.jpg

Hottintottar

v m bta vi, a eitt myndverk Statens Museum for Kunst innihlt hi "heppilega" or Hottentot (sl. hottintotti). a or var bi til af Hollendingum og fyrst og fremst nota yfir flk sem bj svum Suur-Afrku og Namibu ntmans, ar sem Hollendingar voru nlenduherrar. Vsai heiti til "klikk-" ea "smell-hlja" sem heyrast tungumli sumra ja essu svi, t.d. zulu, xhosa, siswati, hjuthi, ndebele, sesotho, fanakalo, yeyi, mbukushu, kwangli og diriku. Hollendingum tti hin smellandi hlj hljma eins og og hot og tot, sem gti leitt lkum a v a Hollendingar fyrrum hafi veri me of mikinneyrnamerg eyrunum. Sar var heiti hottintotti nota nirandi htt um flk sem stamai og um flk sem liti var mennta og frumsttt.

En eim tma sem ori hottintotti var nota, var liti niur anna flk vegna uppruna, litarhttar og trarbraga. Ef vi fum ekki a vita a og upplsingar um fordma gmlum titlum listaverkum eru fjarlgir, vegna plitskrar rtthugsunar, er vissan htt veri a falsa sguna.

Forn titill verki listasafni er ekki rasismi. En skoanalgreglutilburir sums "ntmaflks" geta hins vegar hglega veri a. annig fjarlgir UNESCO seinni rum menningartengsl ja vi kvena stai sem er helgir jum og sgu eirra. etta er hins vegar gert undan rstingi og yfirgangi annarra ja sem vart ekkja anna r menningu sinni en einri og mannrttindabrot og sem eiga sr trarbrg sem opinsktt ala fordmum gegn rum trarbrgum og kynttum og hvetja til heilags strs gegn eim og jafnvel til trmingar. UNESCO hefur annig fjarlgt tengsl gyinga vi Musterish og Grtmrinn og gefi Grtmrnum ntt nafn sem frigir sem trma vilja gyingum Miausturlndum. Flk sem getur ekki sagt negri, er oft sama flki sem andlegri blindni styur hryjuverkasamtk og mannrttindabrot, svo ekki s tala um kgun kvenna ar sem hn er verst. Sjlfsngjan yfir v a telja sig besta og rttltasta byrgir oft bestu mnnum sn.


Fornleifur fjaraleit

39_fornleifur_1282073.jpg

P.s. Leitinni er loki - Myndin er tekin Trkyllisvk:

HaukurJhannesson jarfringur, sem er manna frastur um Strandir, leit til a byrja me a myndin vri tekin Inglfsfiri (sj hr). Hann hafi samband vi Gumund Jnsson fyrrv. hreppstjra Munaarnesi, sem ekkir einnig vel til essum slum, srstaklega fr sj, hann s n fluttur Grundarfjr. Gumundur, taldi vst a myndin vri tekin Trkyllisvk og tekur Haukur Jhannesson heils hugar undir a. Haukur ritai mr eftir a essi grein hafi birst: "g er binn a bera myndina undir Gumund Munaarnesi. Hann segir a myndin s tekin Trkyllisvk og a er rtt egar betur er a g. Skipi hefur veri undir bkkunum innan vi Krossnes og a sst yfir Melavkina og upp Eyrarhls. Haugsfjall er snum sta og Eyrarfjall en hgra megin sst Uranesi undan Urartindi milli Melavkur og Norurfjarar. etta er alveg rugg greining."

Fornleifur tekur einnig undir etta og akkar hr me Hauki og Gumundi fyrir alla hjlpina leit a hinu sanna um myndina af Camoens.

Sannast sagna hefur Fornleifur ekki minnstu hugmynd um hvar essi mynd (sem er skuggamynd/glerskyggna) er tekin. Fornleifur verur n a viurkenna vanmtt sinn og bija um hjlp lesenda sinna.

Um 1885-87, egar essari mynd, einni af elstu myndaskyggnum fr slandi, er lst slulista fyrir skuggamyndasyrpu sem kllu var England to Iceland, ht skipi Camoens. Skrifa stendur a skipi s vi Akureyri. Myndin er ugglaust tekin af tveimur Bretum, Burnett og Trevelyan, sem feruust saman til slands til a stunda stangaveiar og til a ljsmynda land og j.

g kannast ekki vi essi fjll r sjndeildarhring Akureyrar. g hef haft samband vi frtt flk Seyisfiri sem ekki telur myndina tekna ar. gt hjn, sjmaur og bkavrur Seyisfiri, telja myndina ekki vera tekna Austfjrum. au ltu sr detta lafsfjr hug. sundjalasmiur Siglufiri telur myndina ekki vera fr Siglufiri og heldur ekki fr safiri, svo a hann telji meira en mgulegt a hn geti veri fr Austfjrum ea Patreksfiri. g hef ekki siglt ng fjrum landsins til a ekkja fjll. Mr finnstfjllin fjrum alltaf breytast, eftir v hva klukkan er og lka eftir rstmum. essi mynd er lklegast tekin byrjun sumars.

Myndirnar syrpunni England to Iceland, af ekktum stum sna rtt egar miinn me titlinum England to Iceland og nmeri snr a manni.Hugsanlegt er , a essari mynd hafi veri sni rangt mia vi miana. g set hana hr einnig fyrir nean rngunni ef vera skyldi a a s rttan.

Vnt tti mr ef fjarafringar, sjmenn, bndur, prestar, mar Ragnarsson, magar og jafnvel ingmenn segu mr, hvar eir telji a myndin s tekin. Allir sem ykjast vita meira en Fornleifur mega skrifa athugasemdasvi hans dag.

93_rufielnorf.jpg


Nsta sa

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband