Heljarskinn - asskt tlit ea stkkbreyting ?

heljarskinn.jpg

Stundum verur manni um og er maur sr tlendinga (og jafnvel slendinga) hamast fornbkmenntum okkar lkt og vru r heilagur sannleikur og einhvers konar sagnfririt tag-selv-smurbrausbori norrnna fra.

etta vitaskuld ekki vi um flesta tlenska srfringa sem eru hi besta flk sem kann margt listina a skjalla slendinga. En inn milli leynist einn og einn grillumakari. Einmitt eim tekst oft nokku vel upp a koma a sta tr hindurvitnum, svo eigi a heita a vi sum komin svo langt fram veginn, brott fr bkstafstr 19. aldar og jernisrembingi sjlfstisbarttunnar. Ekki batnar standi egar einstaka slendingur fer san a tra rugli flks sem vart getur tali lst forna texta, slenska ea norrna, ea ba sjlfir til vintri og sgur til nsta bjar (urban myths).

safni einu Noregi, nnar tilteki a Avaldsnesi (sem fengi hefur nafn sitt fr Augvaldi sagnakonungi) eyjunni Krmt (sem Normenn kalla Karmy) nrri bnum Haugsundi Noregi, er greint fr slenska landnmsmanninumGeirmundi Heljarskinni .

Vi gestum, sem anga koma, blasir vi myndin hr a ofan. Hn a sna Geirmund og tvburabrur hans Hmund unga aldri. Smuleiis snir hn rauhran mann, Hjrr Hlfsson, konungsttar fr Rogalandi, sem samkvmt ru bullukollurugli, Islendingabok.is , er forfair minn. Hins vegar er slendingabk upplst a kona Hjrs Hlfssonar s ekkt. ar hefur forsvarsmnnum ttfrigrunnsins brugist bogalistin. Formir mn er nefnilega greinilega nefnd til sgunnar fornum ritum og ht hn Ljfvina. Fura g mig mjg v, af hverju hana m ekki nefna gagnagrunni Islendingabok.is, en grunar mig vitaskuld a fordmar og ffri su lklegasta skringin eins og fyrri daginn.

Rauhri forfair minn (skv ofanstri hugmyndateikningu), hann Hjrr, var vst a sem dag er kalla "Pussy Grabber". Hann herjai saklausar konur konur Bjarmalands, sem liggur noraustur af Skandnavu. ar tk hann einfaldlega verandi konu sna,hana Ljfvinu, herfangi, ur en hann gerist landnmsmaur slandi.

Ljfvina var lklega eins og flk var flest Bjarmalandi - af samjesku bergi brotin og lklega mongl tliti. Gaman vri a f skringu v af hverju hn er striku t opinberri ttartlu minni. Ekkert hef g mti v a vera komin af prinsessunni Ljfvinu fr Bjarmalandi.

Heldur ruddaleg "bnorsfr" forfur mns til Bjarmalands bar vxt og eignuust au Ljfvina og Hjrr tvburasynina Geirmund og Hmund sem fengu bir viurnefni Heljarskinn vegna eins konar tlitsgalla sem eir fddust me.

fyrrnefndu safni Augvaldsnesi er v haldi fram (me tilvsun sleskan frimann) a Heljarskinn i svrt/dkk h, og er a sagt skra tlit og nafn tvburabrranna og sr lagi "asskt" tlit eirra! etta kom m.a. fram St 2 vetur sem lei og selja menn Stinni a ekki drara en eir keyptu og hafa a hluta til r skldsgu eftir slenska doktorinn, Bergsvein Birgisson, sem bsettur er Bjrgvin Noregi. Hann tk sig til fyrir feinum rum og skrifai skldsgu, eins konar Geirmundar sgu Heljarskinns. En fyrir utan annntmaskldskap, sem ekkert kemur mlum vi, og er a llu leyti fantasa dr. Bergsveins sjlfs, er Geirmundur aeins nefndur a einhverju ri Landnmabk og Geirmundar tti Heljarskinns. Vi lestur frumheimildanna um ennan forfur minn kemur eftirfarandi ljs:

Fddir Geirmundr ok Hmundr heljarskinn.

Geirmundr heljarskinn var sonr Hjrs konungs Hlfssonar, er Hlfsrekkar eru vi kenndir, Hjrleifssonar konungs. Annarr sonr Hjrs konungs var Hmundr, er enn var kallar heljarskinn. eir vru tvburar.
En essi er frsgn til ess, at eir vru heljarskinn kallair, at at var ann tma, er Hjrr konungr skyldi skja konungastefnu, at drttning var eigi heil, ok var hon lttari, mean konungr var r landi, ok fddi hon tv sveina. eir vru bir kafliga miklir vxtum ok bir furuliga ljtir snis, en r v strstu um frleika eira at sj, at engi mar ttist st hafa dkkra skinn en essum sveinum var. Drttning felldi ltinn hug til sveinanna, ok sndist henni eir stligir. Lohttr ht rll s, er ar var fyrir stjrn annarra rla. essi rll var kvngar, ok l kona hans son jafnframt v sem drttning var lttari. Ok essi sveinn var sv undarliga fagr, er rlskonan tti, at drttning ttist ekki lti sj sveininum, ok sndist henni n essi sveinn stligri en snir sveinar. San rir drttning til kaups um sveinana vi ambttina. En ambttinni sndist sv sem drttningu, at henni tti sinn sonr tguligri, en ori eigi at synja at kaupa vi drttningu um sveinana. Ok tekr drttning vi ambttarsyni ok ltr nafn gefa ok kallar sveininn Leif, ok segir drttning enna svein sinn son. En ambttin tekr vi eim drttningarsonum, ok fast eir upp hlmi sem nnur rlabrn, ar til eir vru rvetrir. En Leifr leikr lfum ok hefir viring, sem vn var, at konungsbarn mundi hafa.
En sv sem aldr frist sveinana alla jafnt saman, guggnar Leifr, en eir Hmundr ok Geirmundr gangast vi v meir sem eir eru ellri, ok bregzt v meir hverr til sns tternis.

Hr m glgglega sj og skilja a

  • eir brur voru strri en gengur og gerist me kornabrn
  • eir voru smuleiis einstaklega dkkir ea anna htt frnilegir, svo mjg a mir eirra vildi helst ekkert af eim vita, svo a a hn eins og menn tla dag hafi einnig veri dekkri hrund en Normenn enda komin af konungum Bjarmalandi.,

Ef nokkur tranlegur kjarni er essari frsgn, sem m lesa til enda hr, m furu sta a kona af assku bergi brotin hafi ftt brn sem voru meiri af vxtum en gerist meal norskra kvenna, og sr lagi ar sem eir voru tvburar, sem oft eru heldur rrari vexti en einburar.

Ef Ljfvina hefur sjlf veri dekkri brn og br, lkt og listamaurinn hefur tlka hana myndinni safninu Augvaldsnesi, m furu sta a brnin hafi ori dekkri en hn sjlf, ef gengi er t fr v a fairinn hafi veri rauhrur ribbaldi me ljsa h sem skabrenndist egar hann berai handleggina.

A mnu viti hefur a litla sem vi vitum um Geirmund forfur minn og fjlskyldu hans veri skrumsklt myllu frimanna sem eru illa lsir ea illa haldnir a plitskri rtthugsun ntmans.

Eins og sj mhr tti Stvar 2 er mtan farin a snast va.

ess vegna leyfi g mr vinsemd a benda flki a til er nnur skring heljarskinni tvburanna Geirmundar ogHmundar.

Heljarskinn = cutis laxa

Ef eir sem tku sr a bessaleyfi a skrifa um hinn hrundsdkka og "asska" Geirmund Heljarskinn, hefu beitt rkhugsun hefu eir lklega leita a rum skringum sgunni. Til er heilkenni (semoftast nr eru stkkbreyting) msum birtingarmyndum sem bera samheiti Cutis laxa (laus h). Oftast erfa menn essa kvilla vegna stkkbreytinga X-kynlitningum.

cutis-laxa-photo.gif

Brn me Cutis laxa

cutis_laxa.jpg

Helstu einkenni eirra sem erfa ennan sjkdm, v stigi a a aftrar eim ekki annan htt en tlitsins vegna, er mikil umframh. Flk me sjkdminn er oftar dekkra hrund en skyldmenni eirra sem ekki hafa heilkennin. verri tilfellum geta menn tt vi kvilla lium og limum a stra, sem jafnvel getur hindra gang og hreyfigetu. Sjkdmurinn getur einnig leitt til alvarlegra afbrigileika lffrum. Einnig er til sjkdmur sem ber heiti Cutis verticis gyrata og sem lsir sr miklum hfellingum hfuleri manna.

0365-0596-abd-89-02-0326-gf01.jpg

Hr,hr ,hr oghr geta menn sem huga hafa cutis laxa, sem er samheiti heilkenna sem oftast erfast, lesi meira um heilkennin.

Geirmundur Heljarskinn og Hmundur brir hans voru drengir sem voru miklir af vxtum, dekkri en foreldrarnir og hfu mikla h og hold umfram a sem elilegt gat talist. tlit eirra grai fegurarmati foreldra eirra. Kannski hefur Geirmundur forfair minn og margra annarra slendinga sku veri eins tltandi og Michelin-maurinn?

En eru slendingar tilbnir a taka v a forfair eirra me viurnefni Heljarskinn hafi veri me stkkbreytingu (mutation) sem veldur cutis laxa, utan ess a vera asskir?

Lklegast er auveldara a lesa arflega kringum a sem raun og veru stendur um hann fornum ritum og lykta, a hann hafi veri dkkur h og hr og v eins konar Asumaur eins og mir hans - ekki svipaur brnum talenskra kvenna slandi og Noregi.

En hafi Ljfvina einhverja stu til a leggja f drengina sna fyrir a lkjast sr og hafa sama litarhaft og hn? Varla. "Ljtleikinn" sem olli frhvarfi hennar fr brnum snum var lklega annars elis.

a sem gerst hefur nrri sgu um Geirmund Heljarskinn og veggmlverki safni Noregi eru selektvur skilningur og hlutlgar skringar sem eru v miur vandaml var frunum en slandi. a er svo enn verra, egar menn fara a tra ruglinu ogjafnvel ruglinu sjlfum sr (sj hr).

V..V.

Skylt efni: Finnar slandi


Mansal

2153595_c.jpg

slenskar konur hafa heldur miki fari kaupum og slum hinum sustu og verstu tmum. Sr lagi undirgefnar konur jbningum upphlut me silkisvuntu og skfhfu. annig var eim pakka inn ur en kvenrttindi voru viurkennd a nafninu til. Erlendis lsa menn lmir eftir slenskum konum af essari klasssku ger og skjast eftir postulnsh eirra og brothttri sl og greia mtavel fyrir.

1qorlj.jpg

Nveri voru tvr slkar bonar upp Danmrku og vildu augsnilega margir eignast r. g hefi hugsanlega keypt eina eirra, sem meira var vari, hefi g heyrt tmanlega af uppboinu. En hn hlaut hsta bo einhvers dansks dna, sem mun ukla hana og stum sem engan getur dreymt um nema einhverri forsetaefnismynd Bandarkjunum.

g er sr lagi a tala um konuna sem ber nafnnmeri 12164 undir iljum sr, en vi gtum bara kalla hana Guri. Hn var upphaflega framleidd Konunglegu Postulnsverksmijunni Kaupmannahfn fyrsta fjrungi 20. aldar.

Hn var hluti af r jbningastytta sem danski listamaurinn Carl Martin-Hansen (1877-1941) hannai fyrir Kgl. Porceln runum 1906-1925 og sem bru heiti Danske Nationaldagter. etta voru styttur af flki jbningum dansks Konungsrkisins, dnskum, freyskum, slenskum og grnlenskum. Bj Carl Martin-Hansen til myndir af fullornu flki jafnt sem brnum, en ekki er vita til ess a slensk brn ea karlar hafi fari kaupum og slum. Stytturnar af fullorna flkinu voru jafnan 30-34 sm har og vel gerar. Einn hngur var listaverkum essum, sem flki gafst fri a prastssstofu(r) sna me. Andlitin voru svo asegja ll eins. Stytta af konu fr Amkri (Amager) var me sama andliti og konan fr slandi og brnin voru ll me a sem Danir kalla ostefjs, nema grnlensku brnin sem eru iuleg hringlaga fasi n ess a hgt s a tengja a srstaklega osti.

l3gnuqh.jpg

Flsk kerling sem seld var 10.700 krnur ri 2014.

Ef einhver svona styttu slandi,sem er svikin og ekta (v heyrt hef g a jbningastyttur Martin-Hansens s fari a falsa Kna), hafa r fari allt a 10.700 krnur danskar. a gerist ri 2015 Lauritz.com netuppbosfyrirtkinu danska (sj hr), ar sem oft hefur reynst mikill misbrestur heiarleika slumennskunni og kunnttustarfsmanna v sem eir reyna a selja. Styttan sem seld var af essu undarlega fyrirtki essu uppsprengda veri hafi ekki einu sinni nausynlega stimpla og mlaramerki konunglegu Postulnsverksmijunnar, mluninni styttunni var smuleiis btavant mia vi styttu sem seld var fyrr uppboi Bruun Rasmussen fyrir miklu lgra ver en s var me alla nausynlega stimpla og merkingar.

Bi g lesendur mna a taka eftir tmasetningunum bounum oghvenr menn bja nkvmlega sama tma slahrings, og hvernig mtframbo stangast tma (sj hr).

Spurningin sem gti vakna hugum gagnrninna manna er, hvort menn sem lta framleia eftirlkingar Kna afhendi styttur til slu hj uppboshsum og lti mismunandi aila, .e.a.s. vitorsmenn sna, bja hana til a hkka veri og lokki annig ginkeypta slendinga sem vilja hafa styttu af mmu sku sinnar uppi hillu til a kaupa hana hlgilega uppsprengdu veri. Danmrku er nefnilega miki til af flki sem gjarna selur mmu sna. slandi eru aftur mti til margir sem eiga sktng af peningum og vita jafnvel ekki aura sinna r.

l2umela.jpg

Lauritz.com stundar iju a halda uppbo netinu og er fyrirtki misfrgt fyrir. Vefssan Kunstnyt.dk hefur vgt starfsemi sna v a koma upp um vanekkingu og hugsanlegasviksemi uppbosfyrirtkisins lauritz.com. Af ngu er greinilega a taka.Hr er t.d. dmi starfsemi eirra og astoarmenn vefsunnar hafa t.d. fundi mlara Pars sem framleitt hefur flsu mlverk fyrir uppbosfyrirtki. Lgreglan Danmrku gerir svo a segja ekkert svikamlum fyrirtkisins, enda vinna ar fbjnar fyrir a mesta. Danska Dagblai Berlingske Tidende skrifar gagnrnar greinar um Lauritz en flk heldur fram a lta snua sig og aaleigandi fyrirtkisins keypti sr nlega stra vnhll Frakklandi ur en fyrirtki sem einnig starfar hinum Norurlndunum og Spni var skr verbrfamarkanum Kaupmannahfn.

Vari ykkur landar sem kaupi sgu ykkar postulni. Konan upphlutnum eftir Carl Martin-Hansen, er ekki ll ar sem hn er s. Kaupi i hana 10.700 DKK, gtu i alveg eins veri a kaupa kerlingu sem er gul h undir faranum og postulnsbrosinu og sem eldar chop suey stasaltkjts og bauna. a arf meal annars a lta aeins upp undir pilsfaldinn henni til a sj hvers kyns hn er. Skfurinn kemur einnig upp um knversku og balderingarnar vestinu. Elilegt ver fyrir ekta styttu er 2-2500 DKK. og ekki krnu meir.

Tvr efstu myndirnar eru af falsari framsknarmadmmu Konungslegu Postulnsverksmijunnar Kaupmannahfn, en hinar eru myndir af svikinni vru.

l3_b.jpg

Knverjar ekkja ekki balderingarnar upphlut egar eir falsa slenskar hefarkonur og f eir greinilega llegar ljsmyndir fr eim sem panta verki og sj v ekki smatriin.

Hr m lesafrslu Fornleifs um ara mmu skunnar sem prtti flk lt ba til r stolinni "hugmynd" og var a meira a segja verlauna fyrir. kom makalaus athugasemd fr Gstafi Nelssyni fv. sludansstaareiganda og Gretti slenskra stjrnmla.

AMMA


egar slendingar drukku tbak

2xzjvo.jpg

Til vibtar ritgerum mnum um tbaksnotkun og ppureykingar slendinga 17. ld (sj hr og hr) langar mig a bta vi nokkrum upplsingum sem einhverjum ykja vonandi bitast tindi.

Seiluannll segir svo fr vi anno 1650:

a bar til vestur Selrdal, a maur ar nokkur vanrkti kirkjuna helgum dgum, prdika var, en lagist tbaksdrykkju um embttistmann; var hann ar um minntur af prestinum, en gegndi v ekki, og hlt fram sama htti; en svo bar til einn sunnudag, a hann var enn a drekka tbak, og gekk svo t og upp kirkjuvegginn; var lti eptir af prdikun, sofnai svo strax og vaknai aldrei aan af; l svo dauur, t var gengi.

Ljt var s saga, sem einnig var sg Vallholtsannl. Tbaksdrykkja er einnig ija sem ekktist Englandi 17 ld, og greinilega var einhver bi v hvenr menn fru a nota sgnina a reykja ea to smoke fyrir essa iju. Hollendingar tluu einnig um a drekka tbak, tabak drinken, og furuu sig v a jverjar notuust enn vi a ortak ri 1859 (sj hr), egar Hollendingar voru fyrir lngu farnir a reykja (roken).

Sgur af skjtum daua manna sem reyktur voru nokku algengar 16. ldinni, en komu lklega til vegna ess a yfirvld litu me hyggjum essa frekar dru nautnavru sem grf undan efnahag sumra landa. Hugsanlega hefur veri einhverja vra tbaki mannsins Selrdal, ea hann hlfdauur af einhverju ru en tbaki.

Jakob (James) I Englandskonungur gaf ri 1603 t tilkynningu um siferislegar httur reykinga og hkkai tolla af tbaki sem Elsabet fyrst hafi lkka mjg. Beta reykti vst eins og strompur. hugi tbaki byrjun 17. aldarinnar tengdist a einhverju leyti eirri tr a tbaki kmi veg fyrir skingar og pestir. Jakob I fyrirskipai ri 1619 konunglega einokun rktun og innflutningi tbaki og nokkrum rum sur bannai Ferdnand III keisari alla "tbaksdrykkju".

gerrit_dou_man_smoking_a_pipe_c_1650_rijksmuseum_amsterdam.jpg

Maur drekkur tbak og l. Mlverk eftir Gerrit Dou, fr ca. 1650. Rijksmuseum Amsterdam. Pennateikninginefst hangir sama safni og er fr v fyrir 1647 og eftir Adrin van Ostade

En allt bann kom fyrir ekkert, og er Urban VIII pfi auglsti etta nautnaefni me v a lsa v yfir ri 1624 a tbaksdrykkja fri notendur nrri "kynferislegri alslu", jk a frekar reykingar frekar en hitt. Mslmar voru einnig hrddir vi tbak. Murad IV sltan bannai reykingar og htai mnnum aftku (lflti) ef eir fru ekki a skipunum hans. Mikael Rssakeisari bannfri ri 1640 reykingar sem dauasynd, og reykingamenn Rsslandi voru hddir og varir eirra skornar ttlur. Feralangur sem kom til Moskvuborgar ri 1643 lsir v dagbk, hvernig reykingamenn og -konur megi eiga vona v a nef eirra su skorin af ef au eru tekin eirri httulegu iju a drekka tbak.

ess m geta a 92. spurningarlista jhttadeildar jminjasafns slands var fyrir einhverjum rum san spurt ennan htt:

Kannast menn vi ortaki "a drekka tbak" ? Hva merkti a?

Vonandi skrir essi virulega deild hj sr hvar hr upplsist um tbaksdrykkju. Annars getur hn troi eim upplsingum vrina ea sogi r nsina.

Arar tbakshttur

slenskri annlar greina frannarri httu vi reykingar sem menn ekktu . Greint er fr lkamsmeiingum og drpum tengslum vi uppgjr varandi innflutning tbaki. Minnir ein lsing sitthva r undirheimum eiturlyfjagengja slandi dag.

Sjvarborgarannl er vi ri 1639 greint fr hsbrunum sem rekja mtti til reykinga:

Um hausti brunnu 2 hs hlainu Jrngerarstum Grindavk me llu fmtu ar inni, item skemma si Holtum, hvorutveggja af tbakseldi.

rope-tobacco.jpg

819860037e62f8e3e90866d7b7affabd_1293821.jpg

Elsta heimild um tbakstflutning til slands

Nveri rakst Fornleifur elstu heimild um tbakstflutning til slands sem ekkt er r heimildum og sem ekki hefur ur veri birt slenskum ritum.

ri 1636 kemur fram sjlum fr borginni Yarmouth, sem kllu var Jrnma slensku og var slendingum af gu kunn enda var anga flutt miki magn af vamli og fiski, a kaupmaur borginni af hollenskum ttum, de Mun a nafni, hafi hafi flutt inn 15 pund af tbaki fr Rotterdam sem hann sendi fram til slands og seldi fyrir fisk.

Eins og ur greinir (sj hr) kom maur, Rben a nafni, Jni lafssyni Indafara upp a reykja skipinu sem Jn sigldi til Englands ri 1615 og hf ar me hi vintralegt lfsferalag sitt. Annar maur var um bor skipinu og var s fr Jrnmu og vildi f Jn me sr anga. Maurinn fr Yarmouth, sem var skipherramti (.e. fyrsti strimaur) tefldi og glmdi oft vi Jn, en skipherrann Isaach Brommet, sem var af hollenskum ttum, varai Jn vi flaganum fr Yarmouth.

roll-cake.jpg

Rulla

escudo_coin.jpg

Medala (Escudos, coins)

Tbak sem flutt var til slands 17. ld voru a llum lkindum tbaksbl snin reipi sem undin voru upp 1-1,5 langar rllur - ellegar minni rullur af tbaki eins og greint er fr annlum 17. ldinni, sem voru tbaksbl sem pressu voru svalninga og reyr me bandi, breidd vi sveran karlmannsframhandlegg. okkar dgum er slkar rullu kallaar "roll cake". Menn skru san a sem eir urftu a reykja vert rlluna lkt og eir skru bita af vnni pylsu, og eruslkur tbaksskurur a sem sar kallast "Navy cut" og skfurnar nefndar medalur (coins ensku ea escudo spnsku).

joos_van_craesbeeck.jpg

i geti hr fengi snishorn af 17. aldar tbaksreyk. Seti bendilinn nefi reykingamanninum og klikki. Reykurinn verur sendur tlvupsti.


Odin med sin solhat p Fyn

web2-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn.jpg

Af og til tager Fornleifur skeen i den anden hnd og skriver dansk p gadeniveau. Et fantastisk fund som danske amatrarkologer gjorde i august i r p Fyn har gjort denne danske epistel ddndvendig.

web-odin-with-horns-and-birds-museum-east-fyn-500x333.jpg

Ved Mesinge p Hindsholm fandt man p en bar mark en yderst interessant Odin-figur. Lignende genstande har man tidligere fundet i Sverige (i Levide og Uppkra), samt i Rusland (Staraja Ladoga).

oden-levida-full-figure-214x300_1293677.jpg

Odin fra Levide

odin_uppakra_skane.jpg

Odin fra Uppkra

De fynske arkologer mener, at det som figuren brer p hovedet og visse mennesker ville tolke som horn p en hjelm, er stiliserede ravne, d.v.s Huginn og Muninn. Selvom der her ikke skal afvises at der er tale om stiliserede ravne, er der dog intet tydeligt ved udformningen af "hovedprydet" som minder om ravne - og som bekendt kunne man i vikingetiden sagtens stilisere ravne bedre end med de buer som man ved frste jekast tolker som ravne.

Her skal der ikke rokkes ved den antagelse at det drejer sig om en gengivelse af selveste Odin den verste af Aserne. Ej heller vil der her forsges at overbevise nogen om, at Odin havde horn monteret p en ussel hjelm.

Tror man derimod p skriftlige overleveringer fra Island, ved vi at Odin bar mere end 200 forskellige navne, hvoraf man skulle kende nogle da man gik i gymnasiet p Island i min ungdom.

Den lrdom som blev banket ind i ens hoved p Island dengang fr mig til at overveje, at man i stedet for at se to ravne p Odins hoved, nr de normalt satte sig p hans skuldre og hviskede ham i rerne, skulle forestille sig en hat. Jeg vil faktisk vove min arkologpels ved at fremlgge den alternative hypotese, at Oden brer en hat p den nyfundne figur fra Mesinge.

Ikke hvilken som helst hat, men guden Hermea' hat - en gte grsk solhat for vandrere.

k11_7hermes.jpg

Jeg er ikke den frste til at ppege et slgtskab mellem Hermes og Odin. En af de frste til at gre det var den hollandske germanistiker Jan de Vries (1890-1964). De Vries ppegede i sin Altgermanische Religionsgeschichte visse ligheder mellem Odin og Hermes samt Hermes og hinduismens gud Rudra.

Her skal de Vries hypotese underbygges ved prsentationen af tre af Odins navne for at at understtte slgtskabet med Hermes:

Httr (Hat)

Shttur (Bredhat/langhat)

Gangari, Ganglari eller Gangleri (Vandrer, vandrermand)

Hermes bar gerne en stor hat for vandrere, med store skygger som beskyttede dem for solens strler. Hans hat havde en ganske lille puld. Den slags hatte som Hermes brer i antikkens kunst kendetegnes p grsk som πέτασος (Petasos). Hermes var sendebud og vandrede meget. Det havde han til flles med Odin.

k12_14dionysos.jpg

Desuden var et andet af Hermes' attributter en vandrestav eller et spyd. Spyddet var ogs et attribut som var fastankret til flere af Odins mange navne. Nogle af de navne han bar, som har tilknytning til spyddet, er:

Geirlnir (Spyddets bud)

Geirlni (Spyd angriber)

Geirtr (Spydgud)

Geirvaldr (Spydmester)

Biflindi (Spydryster - som m vel overstters som Shakespeare p engelsk)

Darraur (Spydmand)

euphronios_krater_side_a_met_l_2006_10.jpg

lekythos_of_hermes.jpg

image005.jpg

Jagtguden Hermes med alle sine spyd og en bue. Lg mrke til hatten.

Eftersom jeg savner dyb viden om guden Rudra, tr jeg ikke uddybe noget om Rudras lighed med Odin. Men blot dette: Rudra bliver ganske vist kendetegnet som den mgtigste af alle guder som fint korresponderer med definitionen af Odin: stur sa. Desuden var Rudras attribut ikke et spyd, men en drabelig trefork, og i stedet for at vre spydgud var han frst og fremmest en bueskytte i lighed med Hermes.

hermes_warrior_louvre_g515_b.jpg

Hermes holdt gerne et lille scepter som med tiden er dog blevet bedre kendt som Mercurs slangestav. Men kigger man p tidlige fremstillinger af Hermes med sin stav p grske lerkar, kan man klart se, at der oprindeligt ikke var tale om s tydelige slanger p staven som i den romersk gudekunst.

Der er derimod store ligheder mellem formen af den Hermes stiliserede scepter og de meget senere skandinaviske Odin-fremstillinger, f.eks. den som er fundet ved Mesinge. Der kunne naturligvis vre tale om tilfldigheder. Men det som Odin brer p hovedet ligner dog mere en hat end to hviskende ravne. Sammen med mytologiens navneregister for Odin som bar store hatte og spyd lige som hans kollega Hermes, s er jeg i hvert fald tilbjelig til at tro, at Odin snarere har grske aner, end at han var gay (bsse), sdan som visse forskere indenfor det fortrffelige fag arkologiske gender-studier (bl.a. Brit Solli, Oslo) hare fantaseret over. Mske var han det ogs - i hvert fald en smule bi. Hvad genstanden fra Mesinge var, m man nu diskutere. Den var dog ikke en fragmentarisk loplukker.


Eros Reykjavk

sigurdur_er_sjoma_ur.jpg

egar g heyri hr um ri um danska dtann, semtr sr inn Kaupingsbanka Reykjavk annarlegu standi, stal ar hundrakllum, d svo og reis upp fr dauum eftir kossa og hno lgreglubl, kemur upp huga mr bkin Eros in Reykjavk, sem er skldsaga hollensku.

Bk essi var eftir hollenska gyinginn og hommann Ali Cohen (1895-1970), sem aldrei kom til slands a v er g best veit. Bkin kom t ri 1931 Amsterdam hj Querido forlaginu.

Sgururinn er essi grfum drttum:

rj skip eru stdd hfninni Reykjavk, norskt skip, danskt herskip og Eros, glsilegt, hvtt faregaskip sem er komi fr Skotlandi, en sem siglir undir fna fjarlgs lands. hfnin og faregarnir um bor hafi fari va um lnd. Veislaer skipulg Eros a nturlagi og slenskum stlkum r landi og hfnum hinna skipannaerboi til hennar. etta er hrkupart og menn komast a msu um sguhetjurnar v annarlegu standi sem sumir veislugesta komast . Daginn eftir fara sumir feralanganna af Eros me slensku blmarsunum bltr til goshvers sem sptir uppvatni einu sinni dag.M telja vst, a ar s veri a segja fr Geysi. Danskur matrs, sem hita veislunnar kvldi ur, kemst a msu um sjlfan sig, reynir a vo af sr r uppgtvanir me v a kasta sr til sunds hfninni. Ekki vill betur til en a hann fr krampa og drukknar.

Bkin er hm-ertsk, eitt fyrsta verk af eirri tegund hollensku. a ir mannamli, a dtinn sem drukknai var ekki eins og Fylludtar voru flestir, en eir druu vi slenskar stlkur og skildu eftir sig mrg efnileg brn me btt erfamengi slandi. Dtinn sem drukknar sgunni Eros in Reykjavik sigldi nnur mi og banka en flagar hans. Kannski hefur dtinn sem vildi n sr hundrakarla Kaupingi komist a hinu sanna um sjlfan sig teiti kvldi ur. Hver veit?

ali_cohen.jpg

Lodi Ali Cohen ri 1940. Mlverk eftir Kees Verwey sem hangir Frans Hals Museum i Harleem Hollandi.

Lodewijk (Lodi) Ali Cohen, eins og hfundur ht fullu nafni, starfai lengstum sem lgfringur. Hann lifi af stri og var ekktastur fyrir lj sn og fyrir a hafa snemma veri yfirlstur hommi.

Eros in Reykjavik

Heilagur Vitus Freiburg

st_vitus.jpgFyrir viku san dvaldi g skalandi, nnar tilteki Freiburg, ar sem g var gestur afmlisveislu Felix vinar mns Rottbergers (sj frslu hr fyrir nean).

Freiburg er forn hsklaborg og trarmist kalskra. Einhverjir slendingar hafa lagt stund nm Freiburg og ykir ar ekki dnalegur hskli. Borgin var mjg illa t r sara heimsstri. Miki magn af sprengjumrigndi yfir hana nvember 1944 og 90 % gamla bjarhlutans voru jfnu vi jru.

Nokku var ruvsi fari me sprengjuregni Freiburg en flestum rum borgum skalands. skt strskotali taldi vegna mistaka a borgin vri frnsk, enda skammt til landamra Frakklands. jverjar tldu a borginni vru herir bandamanna bni a hreira um sig. v fr sem fr. jverjar rust sjlfa sig. Alepp er ekkert einsdmi.

runum eftir str var gamli brinn byggur upp aftur eftir gmlum myndum,teikningum og jafnvel minni. Endurreisn gamla bjarins hefur tekist upp og ofan, en margt er me gtum. dag sver Freiburg sig v tt vi "gamla Selfoss", leikmyndab sem fyrrverandi forstisrherrann vildi byggja r timbri fr BYKO, svo a aldrei hefi sprungi nema borsprengja og nokkrir botnlangar Selfossi.

Ekki fru allir forngripir forgrum Freiburg og ar er gtt borgar- og mialdasafn, Augstiner Museum, sem er gmlu gstnaklaustri.

ar fann g etta skemmtilegalkneski fr 1500-1525, sem snir hheilagan mann sem tekinn hefur var me buxurnar nirum sig og hefur san veri lti krauma eigin feiti, ekki svipa og s fyrrverandi sem vildi reisa Selfoss ur ekktri dr. aujarteikn gerast nefnilega stundum a rassberir menn eru teknir heilaga manna tlu, sr lagi ef tali er a eir su sakleysi uppmla.

arna er auvita ferinni heilagur Vitus sem uppi var um 300 e. Kr. Litlu-Asu, ef a er ekki lygi. Diocletianus keisari lt sja Vitus olu fyrir r sakir einar a Vitus var kristinn. Keisarinn var lklegast flagi Vantr, v ekki hefur hann veri mslmi. Snkti Vitus telst kalskum si til eins hinna 14hjlpardrlinga sem gott ykir a heita veikindum og vandrum. Vnlegast tti a heita hann ef maur var barn ea unglingur ea fyrir flk sem haldi var flogaveiki og krampa. Hann dugi skammt fyrir frnarlmb presta sem hafa fengi gott flk slandi til a greia 200.000.000 krna btur fyrir sannaar sakir erlendra presta. Kannski vantar lkneski af Vtusi Landakotskirkju.

Einhver veltir lklega fyrir sr af hverju af er hgri hndin Vtusi. g veit bara eitt, a er ekki George Soros a kenna.

Blessu s minning hans.

" olu, fyrr m n fyrr vera. Miki urftu sumir menn a ola til a vi gtum ori svona ferlega simenntu okkar tmum."


Ppusaga r Strkey

sk-c-260c.jpg

Hr kemur g blanda r tbakspung Fornleifs, blanda af sterku tbaki sem msir hafa hjlpa til me a rkta.

Verkefni Allen die willen naar IJsland gaan, ea Allir vildu eir til slands fara, er komi fulla fer. Verkefninu er tla a varpa ljsi tengsl og verslun slendinga vi Hollendinga 17. og 18. ld. g er einn tttakenda verkefninu, en arir tttakendur koma bi fr slandi og Hollandi. Verkefni er styrkt af RANNS.

Meal ess sem gerst hefur lok sumars er a dr. Ragnar Edvardsson, sem fer fyrir verkefninu, fr vi annan mann t Strkey Strndum (Strkey er samt Kngsey ti fyrir Eyjafjalli milli Bjarnarfjarar og Kaldbaksvkur) til a gera forrannskn meintri hvalveiist. Eftir nokkrar skflustungur og rlti skaf og krukk var ljst a Ragnar hafi reikna a rtt t lkt og oft ur, enda er Ragnar aalsrfringur landsins hvalveiistvum slandi 17. ld. Leifar eftir Hollendinga fundust eyjunni.

kort.jpg

Meal eirra forngripa sem komu upp yfirbori Strkey september voru tv krtappubrot (A og B hr fyrri nean), sem Ragnar sendi mr myndir af. Brotin er g n binn a lta hollenska srfringa greina og niursturnar eru einstaklega skemmtilegar og hugaverar. r koma smuleiis heim og saman vi ritheimildir um hvalveiarnar vi sland v tmabili sem ppurnar eru fr.

A) Ppuhaus

img_7441_pipe_strakey_2106.jpg

etta er ltill haus og tunnulaga, sem er lgun sem bendir til fyrri hluta 17 aldar. hlnum er merki : A sem standandi rukross gengur gegnum. Hgra meginn vi A-krossinn virist einnig vera bkstafurinn A, en minni en s sem ber krossinn. Bkstafurinn I einnig a vera til vinstri vi A-Krossinn, en sst illa.

Samkvmteinum fremsta srfringi Hollendinga ppum, Don Duco vi Ppusafni Amsterdam, sem g hafi samband vi, er ppuhausinn af ger og lgun sem bendir til ess a ppan s fr v 1630-40 og a hausinn gti veri af ppu sem gerur var Amsterdam ea Gouda. Nnari athugun og eftir a g hafi samband vi Jan van Oostveen fornleifafring og srfring krtarppum gaf betri rangur.

Van Oostveen gat upplst a stimpillinn hl ppunnar vri bmark ppugerarmanns sem bar nafni IA. Bkstafurinn I hefur ekki stimplast vel hl ppunnar Strkey. IA gtu hugsanlega veri anna hvort Jacob Adams ea Jan Atfoort, sem framleiddu ppur Amsterdam ca. 1630-40. Jan van Oostveen tekur fram a ekki s fullvisst hvort essara tveggja manna hafi framleitt ppuna.detail_1293279.jpg

Flestir tbaksppugerarmenn Amsterdam, sem anna bor merktu sr ppur snar byrjun 17 aldar, voru afluttir og erlendir a uppruna og flestir fluttir anga fr Lundnum og nnustu sveitum ensku hfuborgarinnar. Jan Atvoort ht upprunalega John Atford (ea Hatford) og var ttaur fr "Sitnecoortne" (sem er mjg lklega orpi Sutton Courtenay suur af Oxford). Amsturdammi bj hann vi Heiligeweg hjarta borgarinnar, ar sem hann framleiddi ppur tmabilinu 1625-1640. Jacob Adams kemur einnig til greina sem maurinn sem bj til ppuna sem fannst Strkey fyrr september. Hvor eirra var framleiandinn verur ekki skori r um a svo stddu.

tek-huismerk-ia_fs_b.jpg

Teikning af sams konar ppu og fannst Strkey ri 2016. Teikning Amsterdam Pipe Museum.

amsterdam_huismerkb.jpgLjsmynd Jan van Oostveen

B) Brot af ppuleggpipuleggur_strakey_2016.jpg

Brot af krtarppuleggur, sem fannst september 2016 Strkey Strndum. Ljsm. Ragnar Edvardsson

Er g hafi samband vi Jan van Oostveen fornleifafring, sem er m.a. srfringur krtappum, gat hann hann frtt mig um a ppuleggurinn sem fannst nlega Strkey vri frekar fr Gouda svinu og vri fr tmabilinu 1630-40. Hann upplsir a skreyti s algengt ppum framleiddum Amsterdam, en hins vegar a sama skapi algengt kringum Rotterdam og Gouda. A smu niurstu komst Don Duco er upplsti stutt og laggott: "The pipe stem is Gouda make, c. 1630-1635".

strakatangi_2007.jpgEinnig bar g undir Jan van Oostveen brot af ppulegg sem fannst Strkatanga ri 2007 (sj mynd). Strkatanga Strndum(sem liggur tanga vi Hveravk sem ur ht Reykjarvk vi noranveran Steingrmsfjr) var einnighvalveiist sem Ragnar Edvardsson hefur rannsaka. g hafi fundi brot me samskonar skreyti og ppuleggnum fr Strkatanga. g fann hlistuna skrslu fr rannskn bnum Gorinchem sem ekki er allfjarri Rotterdam. Skrsluna hafi Jan van Oostveen rita. Miki rtt, ppur me sama skreytinu og leggnum sem fannst Strkatanga ri 2007 hafa samkvmt Jan von Oostveen fundist bjunum Rotterdam, Gorinchem, Breda, Den Bosch og Roermond og er hgt a aldursgreina r til 1630-1645. Jan van Oostveen telur a ppur essar su framleiddar Rotterdam og hafi haus ppunnar veri n skreytis. Hann hefur skrifa um essar ppur (Sj Oostveen, J. van (2015), s.77).

Ritheimildir

N vill svo til a eim rum sem ofangreindar ppur Strkey og Strkatanga voru bnar til voru Hollendingar vi hvalveiar slandi. Ekki leyfisleysi og trssi vi reglur einokunarverslunarinnar. Ver hvalalsi hkkai um 1630 eftir mikla lg sem dregi hafi r hvalveium vi sland um tma. En n hafi Islands Kompagnie verslunarflagi (stofna 1619, sj t.d. hr) sem hafi tglin og hagldirnar versluninni slandi, ori ess vsari hve arbrar hvalveiar vru. Flagi vildi fara t hvalveiar og koma veg fyrir hvalveiar annarra. v var haft samband vi krnuna og konungur veitti flaginu einkartt hvalveium vi sland me konungsbrfi dagsettu 16. desember 1631. En flagsmenn hfu hins vegar litla sem enga reynslu af hvalveium og vantai skip til slkra veia. ess vegna var haft samband vi mann Kaupmannahfn, Jan Ettersen a nafni, sem hafi reynslu af slku. ll skip sem stunduu hvalveiar fyrir Islands Kompagnie vi sland 4. ratug 17. aldar voru v hollensk sem og hafnir eirra. Skip slenska kompansins voru tekin leigu Rotterdam og Delfshaven, sem l nrri Rotterdam og er dag hluti af Rotterdam.

Jan Ettersen var tengdasonur Christoffers Iversens sem var rentuskrifari (fjrmlarherra). Iversen var vellauugur og stundai vi hli embttisgjra sinna fjlmlunum mikla verslun vi Holland. Gegnum sambnd Iversens komst Ettersen samvinnu vi kaupmanninn Harmen Bos og brurson hans Pelgrum Bos Amsterdam. eir voru bir ttair fr bnum Delfshaven vi Rotterdam og ttu ar skip me rum kaupmnnum. eir Bossarnir Amsterdam skffuu skipin og hafnir. Forstjri hvalveia Islandske kompagnie var Jacob Sebastiansz Coel, sem bsettur var Kaupmannahfn en tti einnig ttir a rekja til Delfshaven nrri Rotterdam.

Meal eirra skilyra sem konungur setti fyrir leyfisveitingunni til handa Islands Kompagnie i Kaupmannahfn ri 1631 var, a manna yri skip, eins konar birgaskip og flutningaskip, sem einnig var hugsa sem landhelgisskip, sem me vopnum ef nausyn var, kmu veg fyrir hvalveiar annarra, Dana ea Hollendinga, sem leyfisleysi veiddu hval vi sland.

Skipi de Jager (Veiimaurinn) a minnsta kosti 150 lesta skip fr fra Delftshaven var sent me hvalveiiskipunum til ajna eim skilyrum sem kngur setti. Um bor voru:

14 gotlingar (fallstykki), 2 stenstykker (fallbyssur fyrir steinklur), 6 "donder bussen" (dndurbyssur) og 12 muskettur (rifflar) me tilheyrandi skotfrum.

ur en de Jager var sent til slands til a vernda "hollenskar" hvalveiar Islands Kompagnie Strndum, hafi a og skipstjri essi til margra ra, Dirch Cornelisz (Cornelusarson) t'Kint siglt Frakkland og sulgari lnd til a n vn fyrir Hollandsmarka.

Hvort a var t'Kint sem tottai ppurnar Strkey og Strkatanga skal sagt lti, en ar sem ppurnar voru fr heimaslum hans og faktoranna sem tveguu skipi, og mean a engir arir mttu vei hval vi sland eim rum sem ppurnar eru tmasettar til, er varla nokkur vafi v a ppurnar eru komnar Strkey og Strkatanga r eim flotahvalveiiskipa sem skipi de Jager fylgdi til slandsmia 4. ratug 17. aldar.

Hr sjum vi ljslega hve ritheimildirnar og fornleifafrin geta leiki lttilega saman, menn su ekki a sklda kjnalega htt eins og oft hefur hent slenskri fornleifafri sari rum. Fornleifafringar sem hafna ritheimildum vaa einfaldlega villu og vita ekki hvers eir fara mis. Hinir sem ba svo til gar sgur, t.d. um eskima og flamen Skriuklaustri ea strsta klaustur Evrpu Suurlandi fyrir sjnvarpi og ara mila eru einnig einhverju frilegu hallri.

Ekki urfti nema tv ppubrot sem fundust vi frumrannskn og vandlega rannskn brotunum til a sna okkur og stafesta hve merkileg tengsl slands vi Holland voru fyrr ldum.

A mati Fornleifs eru ppubrotin r Strkey me merkari fundum fornleifavertarinnar ri 2016, au hafi ekki enn komist sjnvarpi. En ekki er a spyrja af v. huginn Vestfjrum er takt vi vitsmuni eirra sem starfa RV.

Vilhjlmur rn Vilhjlmsson/ verkefninu Allen die willen naar IJsland gaan (2016)

Heimildir:

Dalgrd, Sune 1962. Dansk-Norsk Hvalfangst 1615-1660: En studie over Danmark-Norges Stilling i europisk merkantil Expnasion. C.E.C. Gads Forlag.

de Bruyn Kops, Henriette 2007. A spirited Exchange:The Wine and Brandy Trade beteen France and the Dutch Republic in its Atlantic Framework, 1600-1650. Brill, Leiden-Boston., s. 161.

Duco, Don 1981. De kleipijp in de 17e eeuwse Nederlanden. BAR V 1981.

Friederich F.H.W. 1975. Pijpelogie. A.W.N.-mnonografie no.2, 1975.

Oostveen, J. van, 2015. Tabak, tabakspijpenmakers en hun producten in Rotterdam (1600-1675). BOOR notitie 19, Rotterdam, (sj su 77, mynd 100).

Paulsen Caroline Paulsen, Magns Rafnsson og Ragnar Edvardsson, 2008. Foreign Whaling in Iceland: Archaeological Excavations at Strkatangi in Hveravk, Kaldrananeshreppi 2007. Data Structure Report. NV nr. 5-08. Bolungarvk: Nttrustofa Vestfjara.

Rafnsson, Magns og Ragnar Edvardsson 2011. Foreign Whaling in Iceland: Archaeological Excavations at Strkatangi in Hveravk, Kaldrananeshreppi 2010. Field Report. NV nr. 5-11. Bolungarvk: Nttrustofa Vestfjara.

Simon Thomas, Marie 1935. Onze IJslandsvaarders in de 17de en 18de Eeuw: Bijdrage tot de Geschiedenis van de Nederlandsche Handel en Visscherij. N.V. Uitgevers-Maatschappij ENUM, Amsterdam.

Upplsingar vinsamlegast veittar tlvupstum af Don Duco 15.9.2016 og Jan van Oostveen 29. og 30. 9. 2016.


Jews are still not welcome in Iceland

felix_der_islander_1293224.jpg

Last weekend I attended Mr. Felix Rottberger's birthday party. My good friend Felix, who is the first Jew born in Iceland, celebrated his 80th birthday. The birthday party was not held in Iceland but in Germany. His parents fled from Berlin to Iceland in 1935, later to be expelled by Icelandic officials in 1938.

Only a few people in Iceland fought openly for the rights of the family to stay there. Among them was a Danish diplomat, the first secretary in the Danish embassy in Reykjavik, C.A.C. Brun, who managed to delay the expulsion of the family to Germany and prevent that the family was shipped back to Germany in 1938. The Icelandic Government prepared a letter in Danish and German to the Danish authorities, in which the government announced that if Denmark didn't want the Jews expelled from Iceland in Denmark, Iceland would pay for their further deportation to Germany.

img_3149b.jpgThe exile in Denmark was not a very hospitable one either. Finally in 1955 after years of post-war harassment by Danish authorities Felix' parents Hans and Olga Rottberger moved to Germany with all their children and settled in Konstanz in the South of Germany. Later Felix moved to the city of Freiburg near the border to France and Switzerland, where he worked for decades as the caretaker of the old Jewish Cemetery in Freiburg.

When I received my invite to Felix Rottberger's birthday Party in August, I immediately began trying to get Iceland to invite Felix and his wife Heidi to Iceland to visit the country that expelled him at the age of two.

Felix, who is man of no great means, has as a devout Jew a longing to visit the grave-sites of his grandmother Helene Mann and her son and brother of Felix' mother, Hans Mann. My intention was for Felix to see the good things happening in the country which could not accept him 78 years ago and among other things to meet with the Jews living in Iceland.

The newly elected president of Iceland, historian Guni Th. Jhannesson, was immediately prepared to invite the Rottbergers to a reception and a grand dinner at his residence south of Reykjavk when they come to Iceland. However, an Icelandic president is not a man with the same power in the Icelandic society as the president of the USA or France have in their countries respectivly. The office of the Icelandic President is a tiny institution with a very limited budget. Thus the president advised me to contact the Icelandic government, i.e. the Foreign Ministry. I immediately wrote to the foreign minister, Mrs. Lilja Dgg Alfresdttir, who asked her permanent secretary to respond. The ministry on behalf of the government in office condition such an invite by handing the responsibility for it to the University of Iceland, where in the view of the ministry there should be held a conference in connection with an invite to Felix Rottberger.

When the media in Iceland are at the same time reporting about a record bad financial situation for Icelandic Universities, such an conference and invitation to Felix Rottberger wasn't anything which could be arranged in the nearest future. And a conference on what is the Foreign office thinking about, one must ask? Whom to blame for expelling Jews from Iceland in the later 1930ies? We know all the details. The research has clarified the crimes. The political parties responsible, and in office at that time, where the very same parties which are in office today.

Maybe someone is eager to discuss who was most anti-Semitic, the Independence Party (Sjlfstisflokkur) or the centre-right liberal Progressive Party (Framsknarflokkur). Actually members of both parties were in the 1930s well inspired and fascinated by the Nazi ideology, and in the post-War period even members of a small Icelandic Nazi party were incorporated in the Independence Party. Some of the former Nazis where promoted to important and high positions in Icelandic post-WWII Society.

img_3816.jpg

Felix, with the black hat and his Israel-tie, surrounded by his siblings, relatives, children and grandchildren in Freiburg on 24 September 2016. All photos by Vilhjlmur rn Vilhjlmsson.

The coming elections for the Icelandic parliament (Alingi), at the end of October, were triggered after the fall of Prime-Minister Sigmundur Dav Gunnlaugsson, after he and his wife were exposed in the Panama Papers revelation as major Icelandic owners of off-shore assets well hidden from the tax office of the Icelandic welfare state.

The former PM, who is hoping for a swift come-back after the Panama Paper scandal, has blamed his fall on an international conspiracy lead by the Jewish business magnate George Soros. The blaming-it-on-George Soros - phenomenon is widely seen in Nazi and right extreme circles. Now Soros is also to blame for the moral perversion of a former Icelandic Prime Minister. The present foreign minister, who could not see the moral importance in inviting a Jew who was expelled from Iceland 78 years ago supports the candidate for the PM-office in the coming election, who blames his own cock-ups on Soros.

Could it be that Foreign Minister Mrs. Alfresdttir also believes that George Soros was behind the alleged conspiracy against the former Prime Minister? At least she now openly supports a person who is in the habit of blaming his mistakes on a Jewish businessman and a Holocaust-survivor.

There will be another government after the present one, which I sincerely hope will invite Mr. Rottberger to Iceland. Let's hope that a new government doesn't condition an invite for Mr. Rottberger with a seminar on the situation in Gaza.

Icelanders must learn to take collective responsibility for past mistakes and not blame all things bad which happen in Iceland on foreigners and the surrounding world. The blaming game, and in particular blaming the foreigners, and in extreme cases blaming the Jews for home-made mishaps, seems to be the main weakness of the Icelander, whenever there is the slightest trouble or crisis on the home front.

Icelander expelled Jews in the 1930s and have since than had a very strict and reclusive immigration policy were the "uniqueness" of the population has been seen as one of the arguments for admitting as few new settlers as possible. In 1939 one heard the same arguments for expelling the Rottberger-family as one hears for not admitting Syrian war-refugees today.

Since Icelanders, all 330.000 of them, are so unique and so eagerly want to play a role among the nations (which is also a phrase not so seldom heard), why not publicly apologize for the bad treatment of Jewish refugees in the 1930s and let an old man feel that he is welcome in Iceland after all the years of official silence since his family was cast out of Iceland in 1938?

The warm-hearted nature and wits of Mr. Rottberger is something Iceland would have benefited from if he had been allowed to become an Icelandic citizen. There is still time to become acquainted with him. Iceland can in fact still learn a lot from the world which surrounds it. People elsewhere are not so different from Icelanders.

img_4052.jpg

Photo Vilhjlmur rn Vilhjalmsson

On 4 October 2016 Felix Rottberger will be decorated by the German president Joachim Gauch with the Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland in Berlin. Felix receives this honour for his lifetime efforts to educate about the Holocaust and the fate of the Jews in Germany. That mitzvah has become one of the most important ones in Felix Rottberger's life. Now Felix can call himself a "Ritter" (Knight) - A Knight of the Holocaust education and remembrance: Such knights are important in times where so many people try to forget or distort the memory.

From theweb of the German President

Felix Rottberger, Freiburg im Breisgau
Verdienstkreuz am Bande

Der ehemalige Mitarbeiter der jdischen Gemeinde in Freiburg hat sich als Zeitzeuge bei der Erinnerungsarbeit groe Verdienste erworben. 1935 flohen seine Eltern vor dem NS-Regime zuerst nach Island, wo er geboren wurde, 1938 mit ihm weiter nach Dnemark. Dort musste er sich getrennt von seinen Eltern verstecken und lebte in stndiger Angst, entdeckt zu werden. Um die Auswirkungen von Rassismus und Nationalismus zu verdeutlichen, geht Felix Rottberger seit langem in Schulen und Begegnungssttten, diskutiert mit jungen Menschen ber die Zeit des Nationalsozialismus und schildert eindringlich das Verfolgungsschicksal seiner Familie. Zudem bietet er fr Schulklassen und Gruppen immer wieder Fhrungen in der Synagoge und auf dem jdischen Friedhof in Freiburg an, bei denen er auch anschaulich jdische Sitten und Gebruche vermittelt. Mit seinem groen persnlichen Einsatz hat Felix Rottberger in Freiburg eine besondere "Kultur des Miteinander" geprgt.


Ritter Rottberger

felix_og_heidi_rottberger_1292834.jpg

grkveldi sat g eftirminnilega afmlisveislu Felix Rottbergers Freiburg am Breisgau Suur-skalandi, er hann hlt upp 80 ra afmli sitt. Reyndar var afmlisdagurinn ann 16. sl. en veislan var haldin gr samkomuhsi austurhluta Freiburg ekki allfjarri heimili Felix, en hann br hsi eigu gyingasafnaarins Freiburg sem stendur vi grafreit gyinga, ar sem hann starfai lngum sem umsjnar og gslumaur.

Sj nlega frslu um Felix hr

v miur gat g ekki frt honum gjf fr slandi, nema gott bo fr forseta slands, Guna Th. Jhannessyni sem er reiubinn a opna dyr snar og bja til veislu til heiurs Felix Bessastum. a er gott til ess a vita a flttamenn su einnig velkomnir ar b. a ttu slendingar a muna sem hatast t flttamenn ntmans og muna a eir heyrast i oft fara me smu hatursyrin um flttamenn okkar tma og au fkyri sem fllu um gyinga slandi 4. ratug 20. aldar.

v miur gatslenska rkisstjrnin ekki boi Felix nema a stinga upp v a a yri gert tengslum vi Hskla slands, sem er vitaskuld fjrsvelti og hefur engin tk a bja mnnum nema afyrirvari s gur. Utanrkisruneyti stakk upp rstefnu. Um hva, mtti maur spyrja? Kannski um hverjir voru meiri nasistar Framsknarflokkurinn ea Sjlfstisflokkur 4. ratug sust aldar. a er rf spurning. Svari er einfalt og arfnast ekki rstefnu. Gyingahatarar voru til bum flokkum og jafnvel einnig Aluflokknum. Kannski vilja menn nota tkifri til a ra Palestnu yfir hausmtunum gyingi sem var vsa r landi slandi fyrir 78 rum san? Hva var um slenska gestrisni.

Rottberger sjlfur hefur mestan huga a heimskja grafir mmu sinnar, Helene Mann, og murbrur sns, Hans Mann.

img_3805.jpg

Felix samt tveimur barnabarna sinna veislunni gr.

img_3743b.jpgur en gengi var veislusal Freiburg gr kom hn "Ilse", og sng vsur og eina mjg blauta, enda Ilse httunum eftir hvaa karli sem er og tilkynnti a allan mgulegan og mgulegan htt. Vakti etta neitanlega mikla ktnu gesta. Einstaklega gott uppistand hj Frulein Ilse. Hn hefi rugglega ekkert mti v a f bo til slands, ar sem hn gti n sr sveitamann (Framsknargaur) og tugta hann aeins til og tt me honum brn og buru egar hn vri ekki a vo ryki og ml steinana mefram vegunum hvta.

Vona g a slensk stjrnvld endurskoi kvrun sna, ea einhver nnur stofnun, t.d. slenska jkirkjan sem a mestu agi unnu hlji sta ess a hjlpa gyingum, og bji Felix Rottberger og konu hans til slands, til a sna a hann s velkominn til ess litla lands sem sem svo ltilmtlega vsai honum og fjlskyldu hans r landi fyrir 78 rum san.

a er ekkert a ttast hann er ekki terroristi frekar en 99,99999 prsent allra flttamanna. eir sem hatast t tlendinga nau eru hinir snnu hryjuverkamenn.

Felix Rottberger er n riddari

218px-ger_bundesverdienstkreuz_2_bvk_svg.png

tilefni af afmli Felix Rottberger var honum veitt riddaratign skalandi. Ekki vri dnalegt ef Guni Th. Jhannesson forseti slands gti s til ess a einn ltill flki flygi brjsti Felix egar hann loks kemur til landsins - ar sem hann fddist - en ar sem mtti ekki eiga heima.

skaland, ska rki, hefur n veitt honumVerdienstkreuz am Bande og v fylgir riddaratign - og mun hann taka vi nafnbtinni vi athfn Berln nstunni. Hr m lesa rkin fyrir essum heiri og ar er slands vitaskuld geti - n ess aningsverk stjrnvalda s nefnt. slensk yfirvld ltu au dnsku vita, a ef Danir vildu ekki skjta skjlshsi yfir fjlskylduna, borgai sland fyrir brottvsun eirra fr Danmrku til skalands. J, voru menn svo sannarlega tilbnir a borga.

g ska Felix innilega tilhamingju me riddaratignina, og ef sland getur ekki boi riddurum fddum slandi til landsins, er g hrddur um a sland s andlegu fliskeri statt. Hugsi um a essum sunnudegi.

Felix Rottberger, Freiburg im Breisgau
Verdienstkreuz am Bande

Der ehemalige Mitarbeiter der jdischen Gemeinde in Freiburg hat sich als Zeitzeuge bei der Erinnerungsarbeit groe Verdienste erworben. 1935 flohen seine Eltern vor dem NS-Regime zuerst nach Island, wo er geboren wurde, 1938 mit ihm weiter nach Dnemark. Dort musste er sich getrennt von seinen Eltern verstecken und lebte in stndiger Angst, entdeckt zu werden. Um die Auswirkungen von Rassismus und Nationalismus zu verdeutlichen, geht Felix Rottberger seit langem in Schulen und Begegnungssttten, diskutiert mit jungen Menschen ber die Zeit des Nationalsozialismus und schildert eindringlich das Verfolgungsschicksal seiner Familie. Zudem bietet er fr Schulklassen und Gruppen immer wieder Fhrungen in der Synagoge und auf dem jdischen Friedhof in Freiburg an, bei denen er auch anschaulich jdische Sitten und Gebruche vermittelt. Mit seinem groen persnlichen Einsatz hat Felix Rottberger in Freiburg eine besondere "Kultur des Miteinander" geprgt.

img_3806_1292835.jpgHeidi Rottberger, eiginkona Felix Rottberger, tilkynnir gestum, me trin augunum, a eiginmaur hennar hafi hloti Verdienstkreuz skalands og hann akkai henni og sagist aldrei hafa geta ori a n hennar, enda er Heidi hans hans stra hjlparhella og hefur bori 5 brn eirra hjnanna. Myndina efst tk g byrjun mnaarins, er Felix var fer Danmrku og hlt fyrirlestur eyjunni Mn. Ljsm. Vilhjlmur rn Vilhjlmsson


"Upplifunin var hrileg"

bjarni_79_a_sto_inni_1292440.jpg

a er ekki a hverjum degi a fjlmilarnir fra manni brandarana silfurfribandi. Annan hvern dag, er vst nrri lagi.

Vifrtt visir.is er mynd ar sem m lesa a:

"faregi vlinni sem naulenti Keflavkurflugvelli hafi sagt upplifunina hrilega"

og etta stendur vel a merkja undir mynd af vgalegum manni sem heldur v fram a landnmi hafi hafist fyrr en frttir herma. g klikkai vgalega manninn, v g var eitt augnablik farinn a halda a dr. Bjarni F. Einarsson vri flugdlgur sem hefi valdi naulendingu heilli vl af Landnmsheittrarflki heimlei r Vking Glasgow.

Fyrir einhverja getur a vitaskuld veri hrilegt upplifelsi a landnmi s flutt til tma og tma, en g tek a n rlegar en naulendingu, dr. Bjarni segist binn a finna rstir fr v fyrir "hefbundi" landnm. g hj eftir v ahann nefndi ekki rstir Vestmanneyjum, landnm sem kollega okkar dr. Margrt Hermanns Auardttir hlt til streitu a vru fr v fyrir landnm. ttu r rstir ekki a flokkast undir r "stvar" sem Bjarni finnur svo margar af? Fyrir 25 rum san var Bjarni n ekki alveg v. Landnmi Vestmannaeyjum er einnig byggt vafasamri tlkun kolefnisaldursgreiningum.

Hrileg upplifun er a samt, a sj merkan fornleifafring tna til aeins eina (1) kolefnisaldursgreiningu mli snu til stunings. a er einfaldlega ekki ng, egar menn eru a granda heilagri k eins og Landnmskvgunni fr 872 . fr v um vori -/+ 2 r.

Gripir eir sem Bjarni hefur fundi Stvarfiri sna heldur ekkert kvei um aldur sklans "hnorrna" sem hann nefnir Sama tengslum vi. Ekki vill g tiloka a flk r Norur-Noregi hafi sest a snemma slandi og hef lka lengi og jafnvel fyrr en Bjarni stai fast v (sj hr, hr,hr og hr, hr). a stafestist m.a. rannsknum mannabeinum fr Landnmsld. Lklegt tel g einnig vegna stjrnmlastands Noregi, a flk r norurhrum landsins hafi frekar leita n mi en eir sem sunnar bjuggu. ar var mikill flksfjldi og lti landni.

En til a etta s heilsteypt, og ekkihriplekt hj Bjarna, vri skandi a hann fengi gerar fleiri kolefnisaldursgreiningar og fyndi gripi sem efa eru fr sari hluta 8. aldar ea byrjun eirrar 9. Mr er sama tt hann finni ekki Sama.

Vi (dr. Vilhjlmur) leyfum vi okkur a vona, en anga til eru alhfingar um landnm fyrri hluta 9. aldar hrileg upplifun og hlfger naulending versta Erich von Dniken stl.


Fyrri sa | Nsta sa

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband